Utdanning og kompetanse

Realfag og teknologi i skolen må styrkes, og interessen for realfag og teknologi må skapes tidlig og blant mange flere barn og unge.

Norske skoleelever presterer gjennomsnittlig dårligere i matematikk og naturfag enn tidligere. Det må en nasjonal innsats til for å snu denne trenden. Undervisningen må derfor stimulere den enkelte elev, og skolene bør styrke samarbeidet med arbeidsliv og med utdanning på høyere nivå for å vise relevans i fagene.

NITO mener:

• Regjeringen må lage en ny realfagsstrategi for økt læring og kompetanse i realfag
• Antall timer i naturfag på ungdomstrinnet må økes til minimum internasjonalt gjennomsnitt
• Naturfaget i ungdomsskolen bør deles opp i fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi
• Realfag skal gi større uttelling på karakterkortet fra både grunnskolen og videregående opplæring. Det kan skje gjennom flere karakterer enn i dag i disse fagene eller ved en omlegging av karaktersystemet til å være basert på vekter
• Teknologi og programmering bør etableres som et fellesfag i grunnskolen og videregående opplæring
• Rekrutteringen av realfaglærere med dybdekompetanse må styrkes. For å oppnå dette, må flere lærere ta etter- og videreutdanning i realfag
• Flere med høyere utdanning innen teknologi bør få mulighet til å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å kvalifisere seg til lærer i realfag
• Rådgivningstjenesten og karriereveiledningen i skolen må styrkes. Barn og unge må få bedre og tidligere informasjon om hvilke karriereveier og muligheter som finnes innenfor teknologi- og realfagene
• Det bør etableres regionale nettverk som skal legge til rette for god samhandling mellom utdanning og arbeidsliv, såkalt STEM-økosystem
• Ordningen med påbygging for å få generell studiekompetanse etter yrkesfag bør organiseres slik at det blir mulig å velge realfagsfordyping

Norge skal ha en forskningsbasert ingeniør- og teknologiutdanning i verdensklasse. Dette forutsetter økt finansiering av utdanningene.

Høyere utdanning er et offentlig ansvar. Regjeringen bør gjennom bevilgninger og styring sikre effektiv ressursutnyttelse og ivareta behovet for nasjonal samordning mellom universiteter og høyskoler. Regjeringen må sende tydelige styringssignaler om hvilke utdanninger som skal prioriteres. Studieplasser i Norge må i vesentlig større grad dimensjoneres for å møte arbeidsmarkedets behov.

Gratisprinsippet i høyere utdanning må bevares, og alle forslag som strider med dette må motarbeides.

NITO mener: 

• Ingeniør- og teknologiutdanningene trenger en finansiering som gjør det mulig å tilby disse utdanningene med god kvalitet over hele landet
• Staten må ha det overordnede ansvaret for dimensjonering av høyere utdanning og sikre at samfunnets og arbeidsmarkedets behov blir en avgjørende faktor for den reelle fordelingen av studieplasser
• Nasjonale rammeplaner bør beholdes og utvikles videre som styringsverktøy for profesjonsutdanningene
• Alle ingeniørutdanninger bør ha tilbud om studiepoenggivende praksis
• Studiestøtten gjennom Statens lånekasse for utdanning må økes til minimum 1,5 G
• Statlig høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter

En offensiv forskningspolitikk er essensiell for å løse samfunnsutfordringene i Norge. Vi trenger derfor en samlet utdannings- og forskningspolitikk for å skape verdensledende fagmiljøer. Deltakelse i EUs rammeprogram er viktig for å styrke norsk forskning.

Universiteter og forskningsinstitutter må tilby attraktive arbeidsbetingelser for å rekruttere toppforskere, og det må investeres i forskning og utvikling for å fremme innovasjon og skape ny næringsvirksomhet.

Akademisk frihet er et grunnprinsipp for forskning og høyere utdanning.

NITO mener:

• Forskningsinnsatsen må fremdeles økes, og samarbeidet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og offentlig sektor bør styrkes
• Basisbevilgningen til forskningsinstitutt innen teknisk-industrielle- og miljøfag bør økes for å styrke deres rolle i det grønne skiftet
• All forskning som finansieres av det offentlige skal være åpent publisert
• Virksomheter som utøver forskning, har et ansvar for opplæring og praktisering av forskningsetikk
• Studentene bør introduseres til forskning tidligere i utdanningsløpet, og i større grad enn i dag

Mangel på kompetent arbeidskraft kan ikke løses gjennom vekst i nyutdannede kandidater alene. Det må derfor satses betydelig på etter- og videreutdanning. Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse gjennom hele yrkeslivet. De fleste har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren.

Skal målet om økt kompetanseutvikling oppnås, må det bevilges betydelige midler fra myndighetenes side, kombinert med tiltak som setter universiteter og høgskoler i stand til å levere kurstilbud som næringslivet og arbeidstakere etterspør. Det er behov for å se på ulike ordninger for å stimulere bedriftene til mer langsiktig kompetanseutvikling av sine ansatte.

NITO mener: 

• Retten til kompetanseutvikling nedfelt i arbeidsmiljøloven må gjøres til en reell rettighet gjennom finansiering
• Utdanningsinstitusjonene må ha en finansiering som gir rom for relevans, innovasjon, utadrettet virksomhet og livslang læring
• Utdanningsinstitusjonene må stimuleres til å utvikle etter- og videreutdanning som er relevante og målrettede for arbeidslivet og samfunnets behov
• Kompetansepolitikk og kompetansetiltak må være tema i dialogen mellom partene på arbeidsplassen
• Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling bør minimum finansieres over fem år, med mulighet for forlengelse