Tallene kommer fra en SSB-statistikk laget for NITO om lønnsnivå i relevant jobb ved siden av studiene for ingeniør- og teknologistudenter.
Statistikken sammenligner lønnsnivå blant studenter som er i samme utdanningsløp. Lønnsforskjellene er mellom 10.000 - 150.000 kroner årlig, selv innenfor samme kategori av studenter.
Forskjellen er minst i bygg- og anleggsfag, og størst for masterstudenter innen økonomiske og administrative fag.
- Tallene er bekymringsfulle. Det er særlig trist at det gjelder unge mennesker, ofte i sin første relevante jobb ved siden av studiet. Vår frykt er at disse lønnsforskjellene videreføres inn i det etablerte arbeidslivet, sier Olsen.
Lik lønn for likt arbeid
Tallene viser gjennomgående lønnsforskjeller i favør av menn i alle kategorier av utdanningsløp. Det kan være at valg av type deltidsjobb spiller inn selv om studentene er i samme type studie, men Olsen mener likevel arbeidsgivere har et stort ansvar.
- Årsakene til lønnsforskjellene kan være sammensatt, men virksomhetene skal gi lik lønn for likt arbeid. Arbeidsgiver bør tenke på at unge har mindre erfaring med å kreve lønn.
- Det hviler et stort ansvar på de som tilbyr jobber om å gi riktig lønnsnivå uavhengig av kjønn, og ikke videreføre lønnsforskjeller som hører fortiden til, sier Olsen.
Bedriftene må jobbe for likestilling
I 2020 trådte aktivitets- og redegjørelsesplikten i kraft for mange norske virksomheter. Plikten omfatter blant annet lønns- og arbeidsvilkår og skal sikre at tiltak blir igangsatt ved skjevheter og diskriminering.
- Aktivitets- og redegjørelsesplikten stiller krav til virksomhetene om å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vi mistenker at noen arbeidsgivere glemmer at plikten også omfatter midlertidig ansatte og deltidsansatte.
- Det handler ikke bare om å redegjøre for dagens situasjon, men de har faktisk en plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, sier Olsen.
Studenter med relevant jobb for utdanningen i tredje kvartal, 2023.
