Strandryddedager og byryddedager arrangeres på ulike steder til ulike tider. Over hele landet stiller enkeltpersoner og organisasjoner opp og rydder plast og annen søppel.
Nasjonal dugnad
- Plast er et enormt miljøproblem. Bilder av fugler, fisk og dyr i havet som vikles i plast, spiser plast, dør av plast har gjort inntrykk. At det arrangeres strandryddedager og byryddedager er en påminnelse om at vi ikke må glemme å rydde opp etter oss, sier NITO-president, Trond Markussen.
Oversikt ryddeaksjoner – bli med
- Jeg oppfordrer alle våre medlemmer til å delta på dugnaden. Ta med deg en pose og bidra i ryddinga, sier Markussen.
Markussen er bekymra for den enorme mengden plast og søppel i naturen, men har tro på at innovasjon vil bidra til mer bærekraftig materialbruk.
- Ingeniører har løsninger
- Vi må redusere bruken av plast. Men det er viktig er at vi finner bærekraftige alternativer, mange av plastproduktene vi i dag bruker er jo nyttige og til dels nødvendige.
- Ordtaket sier at nød lærer naken kvinne å spinne. Jeg tror at all oppmerksomheten vi nå har på skadelig plast vil få fart på innovasjonen og motivere smarte ingeniører til å raskt finne fullverdige erstatninger, sier Markussen.
NITO arbeider med å nå FNs bærekraftmål og inviterer våre medlemmer til å engasjere seg.
- Bli med fagnettverket NITO Klima og miljø
- Slik kan du bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn
- Slik kan du som bioingeniør være mer bærekraftig
- Som ingeniør eller teknolog er nettopp din kompetanse avgjørende i kampen for en bedre verden.
Plast i norske hav
- Årlig havner 34.000 tonn søppel i havet rundt Norge. I tillegg kommer plast fra andre land som føres nordover med havstrømmer.
- Plasten på strendene utgjør mellom 10 og 15 prosent av plasten i havet. Omtrent 70 prosent av plasten ligger på havbunnen.
- Plast hoper seg opp i strandsonen langs kysten, hvor den blir utsatt for sol, bølger og vind som deler den opp til mikroplast. Mikroplast kan blant annet spre miljø- og helseskadelige stoffer og være til skade for fisk, fugl og dyr.
- Forsøplingen nord for Lofoten skiller seg fra resten av norskekysten. I sør flyter det mest plast fra husholdninger, mens mye av søppelet i nord kommer fra skipsfarten og fiskebåter. På Svalbard er nesten 80 prosent av plasten i havet knyttet til fiskerivirksomhet.
- Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast i verdenshavene, og ifølge World Economic Forum vil det innen 2050 være mer plastsøppel i verdenshavene enn fisk om vi ikke gjør noe med problemet.
Kilde: Norsk polarinstitutt/Miljødirektoratet/Hold Norge rent/NTB