Ladegård vokste opp i Tanzania. Faren hans var pilot og ingeniør, så han ble tidlig interessert i faget.
Da han kom ut av militæret, visste han ikke helt hva han skulle gjøre. Planen hans var å bli pilot, men da han ikke kom inn på Luftforsvarets flyverskole, valgte han å studere økonomi.
- Jeg fant fort ut at det var tekniske ting jeg var interessert i, forteller han.
Han startet derfor på maskinlinja på høyskolen. Og det var ikke et unaturlig valg, med tanke på at han hjalp faren mye med ulike arbeidsoppgaver under oppveksten i Tanzania.
- Jeg har ikke sett meg tilbake, sier 39-åringen.
Å prestere sammen
Nå er Ladegård seksjonsleder for prosjektledelse i en avdeling for energi og industri i COWI. Et rådgivende ingeniørselskap.
Han gikk inn i lederrollen i 2018.
- Det ble veldig naturlig for meg. Jeg fant ut at jeg er veldig glad i å håndtere prosjekter, og å jobbe i team. Å prestere sammen, og hjelpe folk til det. Det har alltid vært interessant for meg, sier han.
39-åringen har klare tanker om hva som er viktig for en god leder:
- Jeg tenker det er viktig å være ydmyk og spørrende. Jeg tror veldig mange legger litt for mye press på seg selv, og har et veldig fokus på at de skal ha rett. Jobben din er jo å få folk til å prestere, fastslår han.
- Skift fokus
Ladegård peker på at det ikke nødvendigvis er ditt individuelle bidrag, men gruppens framgang som er viktig.
- Å skifte fokus fra at det jeg produserer er viktig, til hvordan å hjelpe andre til å bli bedre. Om man bytter litt mentalitet, så blir det ikke så farlig.
- Har du gode råd til noen som har lyst til å gå inn i en lederrolle, men som kanskje ikke tør?
- Jeg tenker kanskje at man bør kartlegge litt hva sine forbedringsområder er. Spør om tips og råd.
- Man bør kaste seg litt ut i det – med en ydmyk hatt. Det er mange flinke folk der ute, legger han til.
- Som å være en kelner
Han sammenligner det å være leder med å være en kelner.
- Det å være leder «hypes» kanskje litt opp, da. Lederens rolle er egentlig å sørge for at folk har det bra. Derav en kelnerrolle. At du skal gå rundt og «serve» folk. Hjelpe dem å prestere, og spille dem gode.
Han har også noen tanker om skillet mellom menn og kvinner i lederrollen:
- Jeg opplever kanskje at kvinner er litt mer reserverte, mens menn tradisjonelt sett er litt mer høylytte og tar mer plass. Det å ta plass, er ikke nødvendigvis synonymt med å ha rett, sier han og fortsetter:
- Jeg tenker at man må spisse albuene litt mer, tørre å lene seg litt fram. For menn er det kanskje til tider viktig å ikke være så opptatt av sin egen stemme, og la andre slippe til.
- En konkret mulighet til å påvirke verden
- Hvorfor skal andre velge ingeniøryrket?
- Det er jo fordi det aller meste fysiske vi har rundt oss, har noen synset om. Du har mulighet til å påvirke verden veldig konkret. Det er veldig gøy å kunne omsette ideene dine til noe som blir virkelig. Det er viktig fordi du kan ha en reell påvirkningskraft på det som er rundt deg, sier han.
39-åringen har også klare tanker om hvordan man skal øke interessen rundt ingeniørfaget:
- Matematikk og realfag er en veldig viktig del av yrket. Det starter med å jobbe fra tidlig alder, og få realfagene til å være spennende og interessante som de er. Man må unngå å slukke flammen til ungdommen altfor tidlig.
- Hvorfor ble du medlem i NITO?
- Hovedgrunnen var å kunne ha noen som kunne forhandle min sak. Det er masse ressurser der, både økonomiske, og avtaler som er lønnsomme. Men også faglig utvikling. Det er rett og slett et nettverk, sier han.