Hva gjør du hvis du blir tatt ut i streik?

Det er NITO, eventuelt i samråd med hovedsammenslutning*, og lokale tillitsvalgte som bestemmer hvilke grupper som skal omfattes av en streik.

Etter dette vil de lokale streikekomiteene vurdere hvilke grupper/personer som skal tas ut hvis det blir konflikt. Det er viktig å i størst mulig grad å skjerme tredjeperson. Målet er å ramme arbeidsgiver hardest mulig økonomisk – ikke kundene/pasientene.

Medlemmer som er i ferie, permisjon eller tilsvarende når en streik starter, tas ikke ut i første omgang. Personer som har søkt om/skal gå av med AFP skal holdes utenfor konflikten.

*Akademikerne i stat og kommune og SAN i Spekter. I privat sektor avgjøres dette av det sentrale tariffutvalget NITO Privat.

De som eventuelt skal tas ut i en streik vil få varsel fire dager før meklingsfristen (eller opptrapping) om dette. Har du fått varsel om at du eventuelt skal streike, vil du få en SMS ved meklingsfrist om det blir streik eller ikke.

Du skal ikke streike før du har fått beskjed om det. Meklingen kan gå på overtid. Da må du møte på jobb den dagen til du får beskjed om noe annet.

Har du ikke fått et slikt varsel, skal du gå på jobb inntil du hører noe annet. En streik kan trappes opp, men alltid med fire dagers varsel.

En streik kan trappes opp med fire dagers varsel. Så selv om du ikke er tatt ut i streikens første fase, kan du tas ut ved opptrapping. Da vil du få varsel om dette.

Blir det streik, og du ikke har fått varsel, er det likevel ting du skal passe på – men dette vil vi gi mer informasjon om dersom det blir streik.

• Når du er tatt ut i streik står du til disposisjon for NITO så lenge streiken varer.
• Så lenge streiken varer kan du ikke selv å velge å gå tilbake på jobb.
• Så lenge streiken varer kan du ikke si opp din stilling.
• Du blir ikke fritatt fra streiken selv om du sier opp ditt medlemskap i NITO. En utmelding mottatt etter at streiken er varslet, effektueres første etter at streiken er avsluttet.

Du som ikke står på listen over de som er tatt ut i streik har rett og plikt til å fortsette ditt vanlige arbeid. Hovedregelen er at streiken verken innskrenker eller utvider arbeidsplikten til arbeidstakere som ikke omfattes av streiken. Altså skal du gjøre jobben din som vanlig, verken mer eller mindre.

Du som ikke streiker kan ikke pålegges å utføre arbeidet til de som er i streik. Dersom dette skjer, vil det bli oppfattet som streikebryteri.

Omplassering av arbeidstakere som ikke er i streik for å fylle plassen til den som er i streik, må oppfattes som streikebryteri og kan ikke aksepteres. Det gjelder også omlegging i turnus eller arbeidsplaner og bruk av forskjøvet arbeidstid. I slike tilfeller må arbeidsgiver i stedet søke om dispensasjon fra streiken for enkeltpersoner.

Kollegene mine streiker – hva gjør jeg?

Streikevaktenes arbeidsoppgaver:

• Se til at medlemmer som er tatt ut i streik ikke utfører arbeid for arbeidsgiver.
• Sørge for at medlemmer som ikke er i streik, får adgang til arbeidsstedet.
• Forhindre at arbeidsgiver utvider bemanningen på de enkelte streikesteder eller foretar en utvidelse av arbeidsoppgavene til de som ikke streiker.
• Forhindre streikebryteri, altså sørge for at de som ikke er i streik ikke overtar de streikendes arbeidsoppgaver.

Arbeidsgiver har anledning til å nekte streikevakter adgang til arbeidsplassen. Dette er imidlertid ikke så vanlig. 

Hvis streikevaktene ser at noen andre gjør jobben en som er i streik skulle ha gjort, skal de ikke gripe inn selv, men kontakte streikekomitéen. Streikekomiteen tar saken videre med med representanter fra arbeidsgiver.

Streikevaktene må til enhver tid holde nær kontakt med den lokale streikekomitéen.

Antall streikevakter vurderes lokalt ut fra forventet omfang av streiken.

Formelt sett blir arbeidsforholdet ditt midlertidig suspendert når du er i streik. Dette innebærer at alle forpliktelser arbeidsgiveren din har overfor deg opphører i den perioden streiken pågår, for eksempel stopper utbetaling av lønn og ferie innvilges ikke.

Under streiken opphører all normal kontakt med arbeidsgiver, unntatt det som omfatter dispensasjonssøknader.

All kommunikasjon mellom de streikende og arbeidsgiver skal under streiken skje gjennom streikekomitéen. Det kan være hensiktsmessig med daglige møter med administrasjonen ved den streikerammede virksomhet/arbeidssted.

Dersom det dukker opp spørsmål om dispensasjoner, omlegging av arbeidstid etc. fra andre enn virksomhetens toppledelse (utpekt arbeidsgiverrepresentant), må disse henvises til virksomhetens ledelse.

Det er den lokale streikekomitéen som er ansvarlig for å informere de som er i streik. Informasjon bør helst gis på daglige streikemøter og ved at streikekomitéen er jevnlig ute blant streikevaktene.

Ja, arbeidsgiver kan permittere arbeidstakere som på grunn av streiken ikke kan sysselsettes på en rasjonell måte. I slike tilfeller gjelder spesielle varslingsregler. Vilkårene for permittering må allikevel vurderes i forhold til hovedavtalen.

Les mer om betinget permitteringsvarsel ved streik

Les også på nav.no: Permittering ved streik

En streik avsluttes på en av følgende måter:

• Arbeidsgiver kommer de ansattes krav i møte
• NITO* velger å avslutte streiken.
• Partene møtes til forhandlingsbordet igjen og blir enige.
• Dersom det er fare for liv og helse kan det blir såkalt tvungen lønnsnemd. Da griper Stortinget inn og krever streiken avsluttet.
• Partene kan også bli enige om frivillig lønnsnemnd. Dette skjer typisk hvis partene ser at de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv. Da er det Rikslønnsnemnda som finner en løsning på konflikten.

Du får melding om at streiken er avsluttet via e-post og sms.

De streikende må være forberedt på å gå raskt tilbake til jobb ved avslutning av en streik, normalt neste morgen. 

*eventuelt Akademikerne i stat og kommune eller SAN i Spekter

• Ferie som var fastsatt eller avtalt før plassfratredelsen, skal avvikles, og feriepenger skal utbetales.
• Arbeidsgiver kan ikke endre tidspunkt for ferie på grunn av streiken. Dette gjelder også for arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik.
• Arbeidsgiver har samme rett til å pålegge ferie som ellers - også for de streikende.
• Arbeidstakere som har planlagt å ta ut ferie under en streik, må melde fra til NITO.
• Avspasering/fleksidager kan ikke tas ut under streik.

Permisjoner med eller uten lønn, som på forhånd er skriftlig avtalt med arbeidsgiver, gjennomføres som planlagt. 

Medlemmer som er på tjenestereise omfattes av streiken, dersom du ikke på forhånd er unntatt. Det betyr at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke er forpliktet til å betale opphold eller hjemreise dersom streiken starter mens du er på tjenestereise.

I staten er det i forbindelse med hovedoppgjøret 2024 inngått avtale om at arbeidstaker som er på tjenestereise når streiken iverksettes, kan fullføre oppdraget. Arbeidsgiver dekker kostnadene på vanlig måte. Dette gjelder både reiser i Norge og i utlandet.

NITO må ha melding om alle tjenestereiser som er planlagt under en forventet streik, for eventuelt å vurdere og unnta vedkommende fra streiken.

Blir du syk mens du streiker, har du ikke rett til sykepenger, men får utbetalt streikebidrag fra NITO. Si fra til streikekomitéen hvis du blir syk.

Arbeidstaker som er sykemeldt før streik er startet har krav på sykepenger fra NAV under streiken.

Men: Medlemmer som er sykemeldte eller i permisjon skal ikke tas ut i streik.

• Lønn til de som streiker stoppes under streik.
• Lønn du har tjent opp fram til streiken starter skal utbetales.
• Det skal i prinsippet ikke gis forskudd på lønn.

Medlemmer som er i streik får streikebidrag fra NITO. Det samme gjelder ved lockout. Det er nettolønn som utbetales. Du betaler ikke skatt av streikebidraget.

Medlemmer i streik får stopp i utbetaling av lønn så lenge streiken varer. Trekk i lønn i forbindelse med streik skjer etterskuddsvis.

Streikebidrag er ment å være et økonomisk tilskudd til medlemmer som er tatt ut i streik. Det samme gjelder ved lockout. Det er NITOs hovedstyre som vedtar streikestøtten. Denne støtten skal sørge for at medlemmer ikke taper økonomisk på å bli tatt ut i streik, men den vil ikke nødvendigvis dekke fullt tap av arbeidsinntekt.

• Tillegg som følger av oppsatt vakt-/tjenesteplan utbetales.
• Streikebidrag betales ikke for streikedager som etter arbeidsplanen er fridager.

Rutiner for utbetaling av streikebidraget vil normalt bli klargjort i god tid før streik iverksettes.

De som har jobbet under streiken på grunnlag av dispensasjoner, skal ikke trekkes i lønn for disse dagene. Streikebidrag skal derfor ikke utbetales for slike dager.

Rettigheter etter arbeidsgivers kollektive forsikringsordninger kan påvirkes av streiken. NITO tegner derfor forsikring som dekker yrkesskade, gruppeliv og ulykkesforsikring i fritid for medlemmer i streik. 

Streik kan få konsekvenser for opptjening av pensjon og uttak av AFP. Her vil imidlertid reglene være forskjellige ut fra hvor du jobber.

Se hva som gjelder for deg: Hva skjer med pensjonen din hvis du streiker, er permittert eller i permisjon?

Hovedavtalen forplikter de lokale partene til å forhandle om å unnta personer eller grupper fra streiken, for eksempel de som skal gå av med AFP i perioden det kan bli streik.

De lokale tillitsvalgte og representanter fra arbeidsgiver kan bli enige om personer det er nødvendig å unnta. Unntak fra streik innebærer at disse personene ikke settes opp på listen over arbeidstakere det meldes plassfratredelse for.

Hvis arbeidsgiver kaller inn til møte for å diskutere unntak fra streiken, så stiller dere på møtet. Hvorvidt dere skal gå inn i diskusjoner om hvem som kan unntas, avhenger imidlertid av hvor i løypa vi er. 

Inntil fire dager før en eventuell streik er det ikke ikke kjent verken hvilke virksomheter eller hvilke personer som er tenkt tatt ut i streik.

Derfor er det prematurt å ha et slikt møte før det er kjent om virksomheten skal tas ut i streik. Før dette kan heller ikke tillitsvalgte si om deres virksomhet skal tas ut i streik eller ikke.

Hvis arbeidsgiver likevel innkaller til et slikt møte for å diskutere unntak - før det er kjent om virksomheten skal streike - må møtet ende med at dere skriver en uenighetsprotokoll.

Det er arbeidsgiver som må søke om dispensasjon fra streiken for enkelte arbeidstakere. Begrunnelsen må omfatte situasjoner hvor det er fare for liv eller helse. Dispensasjon fra en streik kan gis for bestemte arbeidstakere som er blant dem det meldes plassfratredelse for.

NITO vil i utgangspunktet være restriktiv i å innvilge dispensasjonssøknader, da effekten av streiken ellers kan bli svekket. På den andre side er fagforeningene som er i streik forpliktet til å sikre at en streik ikke medfører fare for liv og helse.

Det stilles krav om at dispensasjonssøknader skal være skriftlige og inneholde en begrunnelse for behovet for dispensasjon. Søknaden skal ikke være generell, men gjelde den enkelte ansatte som det er varslet plassfratredelse for eller som allerede er i streik.

For de aller fleste ledere gjelder samme regler som for andre som ikke er tatt ut i streik. Overordnede til de som streiker skal altså utføre sitt ordinære arbeid på vanlig måte.

Ansatte i virksomhetens toppledelse, for eksempel adm. dir., blir imidlertid betraktet som representant for arbeidsgiver og som de streikendes motpart i konflikten. Disse kan derfor utføre arbeid som de streikende normalt utfører for å avverge skade på liv, helse og materiell, uten at det blir snakk om streikebryteri. Dette gjelder kun toppledere.

Dersom mellomledere tas ut i streik, forskyves ansvars- og kontrollfunksjonen oppover.

Plassfratredelse er en navneliste over hvem som vil bli tatt ut i streik. Denne skal leveres minst fire dager før en streik kan starte.  

Plassoppsigelse betyr at det sendes en melding til arbeidsgivermotparten og Riksmekler om at det nå er en tvist. Den inneholder en liste over hvilke virksomheter og hvor mange medlemmer en potensiell streik kan omfatte.