Pensjon på 1-2-3

du står i jobb etter alderen hvor du får tildelt «forholdstall/justeringstall 1» (se tabell). Etter denne alderen øker samordningsfradraget, og tjenestepensjonen reduseres for hver måned du står i jobb. Tapet er størst dersom du har minst 30 års tjenestetid i offentlig sektor.

Du kan opprettholde årlig samlet pensjon ved å utsette uttak av alderspensjon fra folketrygden. Men tjenestepensjonen reduseres. Dette gir uansett et tap i livsvarig utbetalt pensjon, sammenlignet med å gå av senest ved alderen for forholdstall/justeringstall 1 (se tabell).

Tabell hentet fra spk.no

Dersom dette er en aktuell problemstilling for deg, bør du ta kontakt med pensjonsleverandøren din for å få beregnet hva pensjonen vil bli ved forskjellige uttaksaldre.

Pensjonssystemet har blitt endret i flere omganger, og det gjelder derfor forskjellige regler for ulike årskull. Noen regler gjelder imidlertid uansett hvilken ordning du har:

• Du kan ta ut pensjon når du er mellom 62 og 67 år – hvis du har nok opptjening.
• Du kan velge å kombinere delvis pensjon og delvis jobb. 
• Du får utbetalt alderspensjon fra folketrygden så lenge du lever.

Født før 1954

For disse årskullene gjelder gamle beregningsregler (nav.no).

Født mellom 1954 og 1962 

For disse årskullene gjelder en kombinasjon av gamle og nye beregningsregler (nav.no).

Født 1963 eller senere

For disse årskullene gjelder helt nye beregningsregler (nav.no).

Hvis du som arbeidstaker sendes til utlandet for å jobbe for arbeidsgiver, er du fortsatt medlem av folketrygden dersom:

• arbeidsgiver betaler lønn og arbeidsgiveravgift
• du ikke jobber lenger enn ett år utenlands

Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, blir du automatisk meldt ut av folketrygden. Du kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet.

Hva er konsekvensene av ikke å være medlem i folketrygden?

• Folketrygden dekker ikke medisinske utgifter i utlandet.
• Du får ikke automatisk rett til behandling i Norge.
• Du opptjener ikke rettigheter til pensjon eller annen trygd i Norge.

Du kan under særskilte forutsetninger fortsatt være med i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning.

Relatert

• NAV og utland (nav.no)
• Skatt og utland (skatteetaten.no)
• Forskrift om medlemskap i pensjonsordning for personer som ikke er pliktig medlem av folketrygden (lovdata.no)

Arbeidstakere fra utlandet som arbeider i Norge skal være medlem i folketrygden

Dersom du har bodd og jobbet i Norge minst ett år, kan du tjene opp pensjon i Norge. Du søker om pensjon fra det landet du er bosatt i. Se nærmere om kriterier og rettigheter for arbeidstakere fra utlandet som arbeider i Norge på nav.no.

AFP er en tariffavtalt ordning, dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på nav.no kan du se hva pensjonen vil kunne utgjøre.

Du må være ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver som har AFP-ordning fram til du skal ta ut pensjon. AFP er altså ikke en pensjon hvor du har tjent deg opp rettigheter slik som tjenestepensjon. 

Arbeidstaker må ved fylte 62 år ha vært i en privat AFP-ordning 7 av de siste 9 år (overgangsregler for eldre årskull). Dersom ansiennitetskravet ikke er oppfylt ved 62 år, får man ikke rett til AFP.

Det er også en rekke andre vilkår som må være oppfylt for å få en utbetaling, se afp.no for utfyllende informasjon.

Eksisterende AFP-ordning - tidligpensjonsordning

Dagens AFP-ordning er en tidligpensjonsordning. Du kan bare ta ut AFP hvis du går av ved pensjon før fylte 67 år.

De som er født i 1962 eller tidligere vil beholde dagens AFP-ordning. 

Ny AFP-ordning - Kan kombinere jobb og pensjon

Det innføres en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Denne gjelder for dem som er født fra 1963. Det blir overgangsordninger for dem født 1963-1966.

Ny AFP gis i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år. Det nye med ny AFP i offentlig sektor er at den kan tas ut ved siden av jobb. 

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse.

Ved uttak blir ny offentlig AFP levealderjustert ved hjelp av delingstall årlig, i likhet med alderstrygd fra folketrygden.

Betinget tjenestepensjon for dem som ikke kvalifiserer til ny AFP

De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i året med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året en fyller 61 år. Ordningen innføres samtidig med ny påslagsordning for personer født i 1963 eller senere.

Betinget tjenestepensjon skal også kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, og årlig pensjon levealderjusteres ved hjelp av folketrygdens delingstall.

• Betal ned gjeld først. Begynn med det lånet med høyeste omkostninger og dårligste betingelser (typisk forbrukslån) og betal ned det gunstigste lånet til sist (studielån).
  
  
• Begynn sparingen tidlig. Selv små beløp vil vokse takket være renters rente-effekt underveis. Opprett gjerne spareavtale med faste trekk hver måned.
  
  
• Eier du bolig og har høy formue kan det være lurt å sette deler av formuen i individuell pensjonssparing (IPS). Da får du lavere skatt nå, men høyere skatt når du får utbetalt pengene som pensjonist.
  
  
• Velg høyere aksjeandel i sparingen din og trapp denne ned når pensjonsalderen nærmer seg. Historisk er aksjer mer lønnsomme enn banksparing, men de har også høyere risiko. Når det fremdeles er lenge til pensjonsalderen, tåler du svingningene bedre. 
  
  
• Samle alle dine pensjonskapitalbevis på ett sted. Her bør du vurdere NITO Egen pensjonskonto. Dersom du har jobbet for flere arbeidsplasser med innskuddsordning, kan du ha samlet opp flere pensjonskapitalbevis og ha spart opp pensjon i flere ordninger. Dette er lite oversiktlig, og du belastes som regel både forvaltningshonorarer og administrasjonsgebyr for hver ordning. Dersom du samler alle dine pensjonskapitalbevis (PKB) ett sted, kan du redusere administrasjonsgebyrene. Oversikt over pensjonsavtalene dine finner du på norskpensjon.no. 
  

Finansportalen.no: Råd om sparing og oversikt over ulike spareprodukter

Dersom en del av en sluttavtale er å pensjonere seg tidligere, kan man avtale å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 år og forhandle fram en gavepensjon. Denne sikrer at man opprettholder en viss prosent av lønnen man hadde da man gikk av.

NITOs anbefaling er at arbeidsgiver forplikter seg til å dekke differansen mellom pensjonsutbetalingen og 70 % av sluttlønn, fram til arbeidstakeren fyller 67 år. En slik forpliktelse er viktig fordi folketrygd, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) blir lavere jo tidligere man begynner å ta ut pensjon.

En god del krav må være oppfylt for å gå av med AFP:

• Arbeidsplassen må være omfattet av en AFP-avtale.
• Du må stå fullt ut i arbeid de siste tre årene før du tar ut AFP. Det betyr at den ansatte ikke kan avtale å motta 100 % lønn og arbeide 50 % før han eller hun går av med AFP.
• Du må ta ut alderspensjon fra folketrygden ved siden av uttak av AFP-pensjon i privat sektor.
• Du må være 62 år for å ha rett til å gå av ved AFP, om ikke annet er avtalefestet for ditt yrke.
• Du må ha høy nok pensjonsopptjening for å ha rett til å gå av ved pensjon ved fylte 62 år.

Når den ansatte fratrer stillingen, har han eller hun ikke rett til å fortsatt stå i arbeidsgivers pensjonsordning. Selv om du mottar sluttlønn vil du derfor ikke tjene opp i tjenestepensjonsordningen, dersom ikke annet er avtalt, og uansett ikke gjennom folketrygden.

Ta en grundig vurdering av pensjonstilbudene før dere går med på en avtale. NAV kan gi deg en serviceutskrift som viser hva du vil få utbetalt i ren pensjon uten eventuelle gavetillegg. NITOs jurister kan bistå i å vurdere konkrete tilbud om førtidspensjon.