Sparegrisisolstol.jpg

Hva er  AFP?

Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen din. Det er store forskjeller mellom ordningene i privat og offentlig sektor.

  • I privat sektor er det mange som ikke er omfattet av AFP, ettersom arbeidsgiver ikke har tariffavtale.
  • I offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet.
  • Både i privat og offentlig sektor gjelder det vilkår for å få rett på AFP.

En fellesnevner mellom privat og offentlig sektor er at du må være tilsluttet ordningen på det tidspunkt du ønsker å ta ut AFP. Og i begge sektorer kan uttak tidligst skje når du er 62.

På denne siden tar vi deg gjennom hovedtrekkene i AFP-ordningene i privat og offentlig sektor.

OBS - Født i 1963 eller senere?

AFP-ordningene er under revisjon, og andre vilkår kan gjelde den dagen du kan starte uttak.

Les også: Hva skjer med pensjonen din hvis du streiker, er permittert eller i permisjon?

Ofte stilte spørsmål om AFP

Video: Marianne Kjellsen, advokat i NITO, forteller hva du bør være obs på når du bytter jobb.

Hvordan vet jeg om vi har AFP-ordning der jeg jobber?

I offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet av AFP-ordning.

I privat sektor er ikke alle arbeidstakere omfattet av AFP. Privat AFP er en tariffbasert pensjonsordning. Altså må dere være omfattet av en tariffavtale som inneholder AFP.

Det innebærer at en tariffavtale må være gjort gjeldende på din arbeidsplass – ikke bare på hovedkontoret, men på din enhet/arbeidsplass i bedriften.  

Dersom en fagforening har tariffavtale med AFP, vil alle ansatte være omfattet. Det betyr at også NITO-medlemmer kan være omfattet av AFP, gjennom tariffavtalen til en annen fagforening der du jobber.  

NITO har AFP i overenskomsten med både NHO, Virke, KA og Finans Norge. I direkteavtalene (lokale avtaler inngått direkte mellom NITO og bedriften) vil dette variere. Avtaler inngått etter 2019 vil som hovedregel ha AFP.

  • Lurer du på om NITO har avtale som gjelder på din bedrift, sjekk Min side/medlemskap.

  • Vil du at NITO skal få tariffavtale gjort gjeldende på din bedrift/lokasjon, ta kontakt med oss på . 

  • Lurer du på om en annen fagforening har avtale gjort gjeldende i din bedrift, spør HR.
Hva skjer med min AFP hvis jeg bytter jobb fra offentlig til privat sektor?

Dersom du veksler mellom jobb i offentlig og privat sektor, må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. 

Det er spesielt viktig å være klar over at tid i den «gamle» AFP-ordningen i offentlig sektor ikke regnes med som ansiennitet i privat AFP. Bytter du til det private etter fylte 55, oppnår du ikke rett til AFP om du kommer fra en slik ordning.

Med den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er intensjonen at tid i den private og den offentlige ordningen legges sammen ved beregning av ansiennitetstid. Reglene for dette er imidlertid ikke avklart ennå.

Hva skjer med AFP når jeg bytter jobb fra stat til kommune (eller omvendt)?

Alle ansatte i offentlig sektor er tilsluttet AFP-ordning.

Hvis du bytter jobb fra en offentlig virksomhet til en annen, taper du som utgangspunkt ingen pensjonsrettigheter.

De offentlige tjenestepensjonsordningene sees under ett når det gjelder medlemstid. Dersom du er på gammel ordning (født til og med 1962), og bytter jobb fra statlig til kommunal sektor, vil du likevel i noen tilfeller måtte stå i jobb i tre år før du kan gå av med AFP.

Hva skjer med min AFP hvis jeg bytter jobb innen privat sektor?

Bytter du mellom jobber i det private er det tre ting du må være obs på:

  • Har den nye jobben AFP-ordning?
  • Rekker jeg å tjene opp AFP-rettigheter sju av de siste ni årene før jeg fyller 62?
  • Kommer jeg til å jobbe i en bedrift med AFP når jeg blir 62?

Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb som også har AFP-ordning, så legges ansienniteten din i disse to ordningene sammen. I praksis skjer det ingenting med din AFP.

Hvis du bytter fra en jobb med AFP-ordning til en ny jobb uten AFP-ordning, så har du ikke lenger rett til AFP i din nye jobb. Dersom du allerede har startet uttak av AFP, beholder du pensjonen. 

Hvis du bytter fra en jobb uten AFP-ordning til en ny jobb som har AFP-ordning, så er det avgjørende om du rekker å jobbe sju av de siste ni årene før du blir 62. Ellers rekker du ikke å tjene opp rett til AFP.

Ikon pekefinger_lite.PNGI praksis betyr det at hvis du skal bytte til en jobb med AFP, så må du gjøre det før du er 55 for å kunne kvalifisere for rett til AFP.

Kan jeg miste rettighetene til AFP hvis jeg blir syk?

Offentlig sektor

Jobber du i offentlig sektor vil ikke perioder med sykepenger påvirke din rett til AFP. Da regnes du som å være i lønnet arbeid på uttakstidspunktet, som er et vilkår for AFP. Men du kan ikke gå av med AFP dersom du har gått helt over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. 

Privat sektor

Jobber du derimot i privat sektor, vil langvarig sykdom kunne ha innvirkning på dine rettigheter til AFP.

  • Så lenge du jobber minst 20 prosent, og minst har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp (1 G), beholder du dine AFP-rettigheter. Fram til du fyller 62, betyr det heller ikke noe om du mottar delvis uføretrygd.
  • Dersom du mottar hel eller delvis uføretrygd etter fylte 62 år, mister du retten til AFP. I noen tilfeller kan det være aktuelt å velge mellom uføretrygd og AFP når du nærmer deg 62 år.
  • Blir du 100 prosent sykemeldt, så kan du ikke være borte mer enn to av de siste tre årene før du går av med AFP. Er du borte mer enn to år, så mister du retten til AFP.

Også i privat sektor gjelder det at du må være ansatt i virksomheten når du blir 62 for å kunne ta ut AFP.

Obs! Du må alltid sjekke de fullstendige vilkårene jf din egen situasjon.

Vi gir her en beskrivelse av vilkårene for AFP i privat sektor, slik vi forstår disse. Det er likevel Fellesordningen for AFP (afp.no) som avgjør om vilkårene er oppfylt, og du er selv ansvarlig for å sjekke opplysningene her med den informasjonen som er gitt av Fellesordningen.

Du finner flere spørsmål og svar hos Fellesordningen for AFP (afp.no)

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike tjenestepensjonsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

AFP i privat sektor

Dagens private AFP kan gi et betydelig livsvarig tilskudd til alderspensjonen fra folketrygden. Logger du deg inn på Din pensjon (nav.no) kan du se hva pensjonen vil utgjøre.

AFP er en "alt eller ingenting-ordning". Enten kvalifiserer du og kan ta ut AFP, eller så gjør du det ikke. 

UTTAK AV AFP – vilkår (privat sektor)

I tillegg til at du må jobbe et sted med AFP-ordning, er det også ansiennitetsregler som avgjør om du kan få AFP.

Det er to perioder (og sett av vilkår) som har betydning for om du oppfyller rett til AFP.  

Den ene perioden knytter seg til din 62-årsdag - se vilkårene
  • Du må ha opparbeidet deg nok ansiennitet i ordningen når du fyller 62 – selv om du velger å ta ut AFP senere enn 62.
  • Ansiennitetsperioden er fra fylte 53 til 62, og i syv av disse årene må du ha vært i en AFP-ordning (gjelder de født 1955 eller yngre).
  • Du må være reell arbeidstaker for å kvalifisere for AFP. Det innebærer blant annet at du som hovedregel må være fysisk og faktisk til stede på jobb (eller hjemmekontor).
  • Hovedarbeidsforholdet ditt må ha vært hos arbeidsgiver med AFP-ordning, og du kan heller ikke ha hatt større inntekter andre steder.
  • Det er i tillegg begrensninger i adgangen til å motta sluttpakke/ytelse uten arbeidsplikt de siste tre årene før du fyller 62. Det gjelder også hvis du går ned i stilling uten at lønnen reduseres.
  • For arbeidstakere som jobber i land utenfor EU/EØS gjelder egne regler. 
Den andre perioden knytter seg til ønsket uttaksdato - se vilkårene
  • Du må ha fylt 62 år.
  • Du må ha vært tilknyttet AFP-ordningen de siste tre årene før uttak av AFP.
  • Du må minst ha en årlig inntekt som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp (1 G).
  • Du må som hovedregel være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Det er derfor viktig at du tar ut AFP før du fratrer.
  • Det er en forutsetning for å ta ut AFP at du kan ta ut alderspensjonen fra folketrygden. 

NB! Etter at du har fylt 62 år kan du ikke ha uføretrygd fra NAV uten at retten til livsvarig AFP faller helt bort. Dersom du er delvis uføretrygdet før du fyller 62 år, bør du gjøre en vurdering av om du skal beholde uføretrygden videre, eller om du bør si fra deg uføretrygd for å kunne få rett til AFP.

Video: Marianne Kjellsen, advokat i NITO, forklarer hvem som har rett til AFP i privat sektor.

UTTAK AV AFP (PRIVAT SEKTOR)

I tillegg til regler om ansiennitet, er det også regler knyttet til tidspunktet du vil ta ut AFP. Du må på uttakstidspunktet være tilsluttet AFP-ordningen, og må ha vært det de tre siste år. Men du kan i løpet av disse tre årene ha vært ute av ordningen i til sammen 26 uker, og inntil to år ved sykdom.

Det er en forutsetning for å ta ut AFP at du tar ut alderspensjonen fra folketrygden. Folketrygden kan tas ut gradert fra 20 prosent mens AFP er ugradert. AFP blir levealdersjustert etter de samme prinsipper som i folketrygden – jo senere den tas ut, jo høyere blir pensjonen. AFP beregnes på grunnlag av all arbeidsinntekt du har hatt, uansett hvor lenge du har vært i ordningen. Men inntekt over 7,1 G (se faktaboks) medregnes ikke.

REGELVERK AFP (privat sektor)

I privat sektor er AFP-ordningen avtalt i tariffavtaler. Ovenfor har vi gjengitt hovedtrekkene i ordningen. Hos afp.no finner du mer informasjon om ordningen, og om vilkårene for å ta ut AFP. AFP-reglene er kompliserte, og det er lett å trå feil. Det er derfor viktig at du leser informasjonen hos afp.no nøye.

Hvordan finansieres privat AFP-ordning? 

Arbeidsgiver betaler en premie til AFP-ordningen, men en relativt stor andel av kostnadene dekkes av staten. Denne andelen har vært om lag 40 prosent de siste årene.

Det er også viktig å være klar over at et stort antall arbeidstakere i privat sektor ikke er omfattet av AFP-ordningen.

AFP i offentlig sektor

For deg som er født før 1963 er AFP fortsatt en førtidspensjonsordning mellom 62 og 67 år.

  • For denne aldersgruppen blir AFP avkortet mot arbeidsinntekt.
  • Det er først etter perioden med AFP at du kan ta ut tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.
  • AFP fra fylte 62 til 65 kan utgjøre i overkant av 50 prosent av inntektsnivået ved pensjonering.
  • Fa 65 til 66 vil AFP for mange øke til 66 prosent. 

Som privat fra 1963-årgangen

Årskullene fra og med 1963 får en helt annerledes AFP, etter mønster av AFP i privat sektor.

  • AFP blir en livsvarig ytelse, som tas ut sammen med folketrygdens alderspensjon.
  • Du kan fritt kombinere AFP med fortsatt arbeidsinntekt.
  • Ytelsen er fleksibel og levealdersjustert på samme måte som folketrygden.
  • Utsetter du uttaket av AFP, blir den årlige ytelsen høyere.

Regelverk AFP (offentlig sektor)

I statlig sektor er AFP-rettighetene regulert i lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse (lovdata.no). I kommunal sektor finner du AFP-rettighetene i vedlegg til Hovedtariffavtalen. Offentlig ansatte som er innmeldt i tjenestepensjonsordningen er også tilsluttet AFP-ordningen.

Har du jobbet både i offentlig og privat virksomhet? Avklar om du har rett til AFP

AFP-rettighetene kan være like viktige som tjenestepensjonen. Dersom du veksler mellom jobb i offentlig og privat sektor, må du være klar over at reglene for AFP er forskjellige. 

Det er spesielt viktig å være klar over at tid i den «gamle» AFP-ordningen i offentlig sektor ikke medregnes som ansiennitet i privat AFP. Bytter du til det private etter fylte 55, oppnår du ikke rett til AFP.

Med den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er intensjonen at tid i den private og den offentlige ordningen legges sammen ved beregning av ansiennitetstid.

Les mer om sluttpakker og gavepensjon