Siden er oppdatert med nye regler fra 1.7.2024
En arbeidsavtale er en gjensidig avtale mellom deg og arbeidsgiver, som regulerer ansettelsforholdet ditt.
En klar og oppdatert arbeidsavtale kan spare både deg og arbeidsgiver for misforståelser og unødvendige konflikter. Du kan selv sjekke arbeidsavtalen din med NITO-advokatenes avtalesjekk (krever innlogging).
Jo mer konkret arbeidsavtalen din er, desto mer begrenset er arbeidsgivers muligheter for å endre på din stilling og dine arbeidsvilkår. Dette blir ofte tydelig i forbindelse med omorganiseringer og virksomhetsoverdragelser.
Ord å være ekstra obs på
Obs! # 1: Vær obs på formuleringer som "for tiden" og "p.t.". Dette gir arbeidsgiver større mulighet til å endre til for eksempel arbeidsstedet ditt til et annet enn det som står at du for tiden har.
Obs! #2: Vær obs dersom det i kontrakten du får står at du har en "særlig uavhengig stilling". Det høres kanskje fint ut, men betyr i praksis at du ikke får betalt for overtidsarbeid.
Du har krav på arbeidsavtale
Du har krav på å få en skriftlig arbeidsavtale. Fra og med 1. juli 2024 har du krav på å få den snarest mulig, og senest innen sju dager etter at arbeidsforholdet begynte.
For arbeidsforhold med kortere varighet enn én måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal du få skriftlig arbeidsavtale med en gang.
Det beste er å ha en underskrevet arbeidsavtale før du begynner i den nye jobben og helst før du sier opp den gamle jobben. Da slipper du unødige overraskelser.
Dette må være med i arbeidsavtalen
a) partenes identitet – hvem er dette en avtale mellom?
Altså: Ditt navn og arbeidsgivers navn og organisasjonsnummer.
b) arbeidsplassen – hvor skal du jobbe?
Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass, skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.
Arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) b)
Punktet er spesielt viktig hvis virksomheten har drift på flere lokasjoner.
Eksempel: En opprinnelig arbeidsavtale sa klart og tydelig at arbeidsstedet var Oslo, mens i en senere, oppdatert avtale beskrives dette som "ansatt i virksomhet x, med arbeidssted for tiden Oslo". Da står arbeidsgiver friere til å endre arbeidsstedet sammenlignet med den opprinnelige teksten.
Nytt fra 1.7.2024 er at hvis du ikke har et fast arbeidssted, men fritt kan velge hvor du jobber fra, skal dette stå i avtalen.
Skal du jobbe i utlandet?
Hvis du skal jobbe for arbeidsgiveren din i utlandet, skal det inngås en tilleggsavtale. I den skal det stå hvilket land arbeidet skal utføres i, hvor lenge du skal jobbe i utlandet og hvilken valuta lønnen skal utbetales i. Det skal også stå hva som er vilkårene for hjemreise og hvilke utgifter som dekkes i den forbindelse.
Nytt fra 1 juni 2024: Hvis du skal jobbe i et annet EØS-land, skal du i tillegg få vite lønnen du har krav på etter gjeldende rett i landet du skal jobbe. I tillegg skal du få opplyst om ytelser som gjelder spesifikt for utsendelsen, og eventuelle ordninger for godtgjørelse av utgifter til reise, kost og losji. Du skal også få en lenke til nettsiden som gir informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som gjelder for arbeidstakere som er utsendt til det aktuelle EØS-landet.
c) en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori
- En stillingstittel sier ikke alltid så mye om hva du er ansatt for å gjøre. Da vil det ofte være en fordel å avklare dette nærmere i arbeidsavtalen
- Dersom det er viktig for deg å utføre bestemte arbeidsoppgaver, så bør dette tas inn i arbeidsavtalen. Da begrenses du arbeidsgivers mulighet for å endre stillingsinnholdet
d) tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse – når gjelder avtalen fra?
Arbeidsavtalen skal si hva som er din første arbeidsdag.
Hvis du begynner i ny jobb i begynnelsen av en måned, men den 1. er en fridag, bør det likevel henvises til den 1. i måneden. Dette gjelder også hvis startdato er midt i en ferieperiode.
e) midlertidig jobb? Hvor lenge skal du jobbe?
Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at du skal ansettes fast. Det skal stå i arbeidsavtalen hvis arbeidsforholdet er midlertidig.
Ansettes du i en midlertidig stiling, skal det stå i arbeidsavtalen din hvor lenge du er ansatt. Det skal også stå hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen, jf arbeidsmiljøloven § 14-9 (lovdata.no).
f) bestemmelser om prøvetid – hvis du har det
- Prøvetid må være avtalt skriftlig. Står det ikke noe om prøvetid i arbeidsavtalen din, har du ikke prøvetid
- For ansettelser som varer mer enn ett år, er maksimal prøvetid seks måneder
- Ved midlertidige ansettelser kan prøvetiden ikke overstige halvparten av perioden du er ansatt (nytt fra 1.7.2024)
- I prøvetid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale
g) rett til ferie, feriepenger og annet betalt fravær
Du skal få informasjon om
- dine rettigheter til ferie og feriepenger
- reglene for fastsettelse av ferie
- eventuell rett til annet betalt fravær (nytt fra 1.7.2024)
Ferie i fire uker og en dag er det du har krav på etter ferieloven.
De fleste av NITOs medlemmer har fem uker ferie takket være tariffavtale eller praksis i bedriften.
h) oppsigelse – oppsigelsesfrister og regler for hvordan
Det vanligste er en gjensidig oppsigelsestid på tre måneder.
Det er ikke lov å avtale kortere oppsigelsestid enn en måned, bortsett fra når du er i prøvetid. Hvis det ikke er avtalt noe annet er oppsigelsesfristen i prøvetiden 14 dager fra dato til dato.
Det gjelder egne regler for utvidelse av oppsigelsestid ved lang ansettelse og økt alder.
Reglene for fremgangsmåte ved oppsigelse og avskjed skal være tydelig beskrevet (nytt fra 1.7.2024).
i) lønn og andre godtgjøringer
Arbeidsavtalen skal ha med:
- hvilken lønn du starter med
- utbetalingsmåte og tidspunkt for utbetaling av lønn
- eventuelle tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i lønna, for eksempel pensjonsinnbetalinger. Disse skal angis hver for seg
Er du fornøyd med lønna de tilbyr? Kanskje du skal høre om de kan strekke seg litt til? Sjekk NITOs avanserte lønnskalkulator – kun for deg som er medlem
Har du fått tilbud om bonus?
Husk at bonus ikke er sikker inntekt. Ofte har avtalen formuleringer av typen "den til enhver gjeldende bonusordning". Dette betyr at arbeidsgiver kan endre eller fjerne bonusavtalen.
Hvilke goder har du har rett til ut over ordinær lønn? Hva med firmabil, telefon, avis, lån, etc? Vær obs på hvordan dette er formulert i avtalen. For at disse skal anses som individuelt avtalte arbeidsvilkår, som ikke ensidig kan endres av arbeidsgiver på et senere tidspunkt, må det være klart formulert som en individuell rettighet for deg.
j) arbeidstid
I arbeidsavtalen skal det stå hva som er din daglige og ukentlige arbeidstid. Hvis denne varierer, skal det stå.
Ved uforutsigbare arbeidstidsordninger skal arbeidsavtalen angi varslingsfristen som gjelder før arbeidet starter og innenfor hvilke dager og tidsrom du kan pålegges arbeid.
Det skal også står når du skal jobbe (for eksempel klokken 08.00 – 16.00)
- Det er ikke lov å avtale alminnelig arbeidstid på mer enn 40 timer i uken
- Veldig mange virksomheter har avtalt ukentlig arbeidstid på 37,5 timer
Du har rett til fleksibel arbeidstid hvis ikke det er til vesentlig ulempe for virksomheten. Hvis du skal ha fleksitid, bør dette stå i arbeidsavtalen.
Hvis stillingen din er unntatt arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, fordi du har en ledende eller særlig uavhengig stilling, må det stå. I praksis betyr det at du ikke får betalt for overtid, så vær obs på dette.
k) lengde av pauser
Det bør stå i arbeidsavtalen om spisepausen regnes som arbeidstid eller ikke.
l) avtale om særlig arbeidstidsordning
Hvis du skal fritas for nattevakter eller ha redusert arbeidstid av helsemessige årsaker eller andre velferdsgrunner, skal den særlige arbeidstidsordningen framgå av avtalen.
Utfyllende regler om dette finner du i arbeidsmiljølovens § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd (lovdata.no).
m) betaling for arbeid utover avtalt arbeidstid og ordninger for vaktendringer (ny fra 1.7.2024)
Ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid skal stå i arbeidsavtalen. Det skal også stå hva du får betalt for slikt arbeid.
Ordninger for vaktendringer skal også være med.
n) opplysninger om eventuelle tariffavtaler
Hvis virksomheten hvor du skal jobbe er omfattet av en tariffavtale, skal det stå i arbeidsavtalen.
En tariffavtale er en kollektiv avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalen gir dere bedre rettigheter og mer påvirkning enn det dere har krav på uten.
o) hvis du leies ut, skal det stå hvem du leies ut til (ny fra 1.7.2024)
Hvis du er ansatt i et bemanningsforetak og leies ut, skal du få vite hvem som er innleier – altså hvem du faktisk skal utføre jobb hos – så snart det er klart.
p) rett til kompetanseutvikling (ny fra 1.7.2024)
Avtalen skal inneholde opplysninger om hva slags kompetanseutvikling du eventuelt har rett til som følge av tariffavtale, arbeidsgivers policy eller lignende.
Les om hvordan du kan få kompetanseutvikling inn i arbeidsavtalen.
q) sosiale ytelser, for eksempel lønn under sykdom (ny fra 1.7.2024)
Du skal få informasjon om sosiale ytelser som jobben administrerer eller betaler for, og navnet på institusjoner som leverer slike ordninger. Dette gjelder eksempelvis pensjons- og forsikringsordninger eller hvis jobben forskutterer sykepenger og foreldrepenger.
Obs! Lønn under sykdom og permisjon
Ved sykdom eller lovbestemt permisjon, vil en arbeidstaker som har krav på sykepenger eller andre ytelser fra folketrygden kun ha krav på dekning opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (se faktaboks for hvor mye det utgjør) – med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i enten tariffavtale eller individuell avtale, for eksempel arbeidsavtalen.
Det betyr at dersom du har høyere lønn en 6G – og arbeidsgiver ikke dekker bortfall av inntekt over 6G – vil du få mindre utbetalt ved sykdom og/eller lovfestet permisjon.
Hva er Folketrygdens grunnbeløp (G)?
1 G utgjør per 1. mai 2024 kr 124.028.
- De fleste ytelsene i folketrygden angis i antall G.
- Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år i takt med prisnivået og velstandsutviklingen.
Informasjonen nevnt i g) til q) kan gis som en henvisning til lover, forskrifter og/eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.
Andre forhold du må være obs på (som arbeidsgiver ofte vil ha inn)
Punktene over er ting som skal være med i en arbeidsavtale. Det er mulig å avtale mye mer. Her er noen punkter vi ser at arbeidsgiver ofte vil ha inn, som du bør være obs på og lese nøye.
Konkurranseklausuler
I enkelte arbeidsavtaler avtales det at arbeidstaker ikke kan ta arbeid hos konkurrenter, kunder eller starte egen virksomhet innen bransjen i en viss tid etter en eventuell oppsigelse fra en av partene.
Dette begrunnes fra arbeidsgivers side for eksempel med at du har hatt tilgang til sensitiv informasjon og behovet for å verne bedriften av konkurransehensyn.
Det finnes detaljerte regler i kapittel 14A i arbeidsmiljøloven for hva man kan avtale når det gjelder konkurranse- og kundeklausuler.
NITO erfarer at mange arbeidsgivere setter begrensninger i en arbeidstakers anledning til å ta bierverv. Dersom du er usikker på en slik klausul, ta kontakt med NITO.
Immaterielle rettigheter (IPR)
NITO ser en økende tendens til at arbeidsgivere sikrer seg overdragelse av ansattes immaterialrettigheter gjennom avtale.
Mange av klausulene som omfatter immaterielle rettigheter er svært omfattende og vidtrekkende i arbeidsgivers favør.
NITO mener i utgangspunktet at lovverket beskytter arbeidsgivers behov i tilstrekkelig grad og anbefaler alle arbeidstakere å lese disse klausulene nøye før en eventuell signering.
Endringer i arbeidsforholdet – få det inn i arbeidsavtalen
Når du har vært ansatt samme sted en stund, kan det godt hende at noen av vilkårene dine har blitt endret. Du kan for eksempel ha fått mer ansvar, en annen stilling eller jobber et annet sted i virksomheten enn der du opprinnelig ble ansatt.
Slike endringer skal tas inn i arbeidsavtalen din. Arbeidsgiver har plikt til å ta inn disse endringene i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest den dagen endringen trer i kraft. Unntaket her er dersom endringene skyldes endringer i lover, forskrifter eller tariffavtaler.
Obs! Det kan ikke avtales ny prøvetid i samme eller lik stilling hos samme arbeidsgiver, bortsett fra når det midlertidige arbeidsforholdet var kortere enn seks måneder. Da kan prøvetiden forlenges, så lenge total varighet ikke overstiger seks måneder.