Ord og uttrykk i lønnsoppgjøret

Avtalefestet pensjon (AFP) kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen din. Det er store forskjeller mellom ordningene i privat og offentlig sektor.

Som navnet tilsier, er dette er en ordning som er en del av tariffavtalene. I privat sektor er det mange som ikke har krav på AFP, mens i offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet.

En fellesnevner mellom privat og offentlig sektor er at du må være tilsluttet ordningen på det tidspunkt du ønsker å ta ut AFP. Og i begge sektorer kan uttak tidligst skje når du er 62.

Les mer om avtalefestet pensjon (AFP)

Hvor mye lønnen øker fra en bestemt dato til en annen, for eksempel fra 1. mai ett år til det neste. 

Retten de ansatte og bedriften har til - gjennom tillitsvalgte og organisasjoner - å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår. 

Etter at en tariffavtale er inngått, er det fredsplikt i den perioden avtalen gjelder. Det er altså ikke tillat å streike i tariffperioden for å oppnå endringer i tariffavtalen.

Lovlig tariffstreik kan bare gjennomføres i to situasjoner:

• i forbindelse med tariffoppgjør, når gammel tariffavtale er utløpt og etter at mekling er forsøkt.
• i forbindelse med krav om oppretting av tariffavtaler, også her etter at mekling er forsøkt.

I Norge er det tradisjon for at lønnsoppgjørene tilpasses lønnsutviklingen i det såkalte frontfaget. Frontfaget kan defineres som en del av norsk industri som i stor grad konkurrerer med aktører i andre land. Tanken er at den lønnsveksten som konkurranseutsatt industri tåler, den tåler også resten av norsk arbeidsliv.

Det er NHO og LO som forhandler i det vi kaller frontfaget. De som forhandler etter frontfaget, vil imidlertid se hen til resultatet de ble enige om. 

NITO støtter frontfagsmodellen som et prinsipp. Frontfaget skal imidlertid ikke brukes som et tak i det enkelte oppgjør. Modellen er ment å være en norm over tid.

Lønnstillegg som gis til alle som er omfattet av den/de tariffavtalen(-e) det forhandles om.

Tillegget kan gis ved at alle får økt lønna med et bestemt kronebeløp (kronetillegg) eller ved at lønningene økes med en bestemt prosentsats (prosenttillegg). 

Lønnsglidning, ofte bare kalt glidning, angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Den totale glidning blir beregnet per år.  

Glidning er et sammensatt lønnsbegrep som blant annet kan omfatte

• lønnstillegg gitt utenom de ordinære forhandlingene
• lønnsøkning som følge av ansiennitetsopprykk
• lønnsendringer som følge av strukturelle endringer av sysselsettingen.  

Hovedavtalene inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet.

Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings-, samarbeidsforhold og medbestemmelse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, reglene for medbestemmelse. Hovedavtalene regulerer ikke lønn.

Tariffavtalen som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Denne revideres ved tariffoppgjørene, som regel i et hovedoppgjør. 

En tvist mellom en arbeidsgiver/arbeidsgiverforening og en fagforening om opprettelse eller endringer i en tariffavtale. Dette kan være tvist om arbeidsvilkår eller uenigheter om lønnsendringer.  

Kjøpekraft er inntekten du kan handle varer og tjenester for.

Den jobben fagforeninger gjør i forkant av et lønnsoppgjør for å forberede en eventuell streik. 

Statistisk sentralbyrås indeks for å måle prisutviklingen. I tariffsammenheng er det konsumprisindeksen som forteller hvor store lønnstilleggene må være for at lønnstakerne skal opprettholde reallønna.

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel og består i at de ansatte stenges ute fra arbeidsplassen. Samme regler gjelder for varsling og iverksetting av lockout som ved streik.

En avtale som er forhandlet mellom organisasjonens lokale ledd og virksomheten.

Denne kommer eventuelt som tillegg til de sentrale tariffavtalene virksomheten er omfattet av.

Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår som finner sted mellom partene i den enkelte virksomhet.

Summen av lønnen til alle arbeidstakerne som omfattes av lønnsforhandlingene, for eksempel alle medlemmene i en bedriftsgruppe. 

Brukes som samlebetegnelse på alle former for lønnsforhandlinger.

Hvis partene ikke blir enig i forhandlinger, kan de gå videre til mekling hos Riksmekleren.

Meklingen må gjennomføres før en eventuell streik eller lockout. For staten gjelder tjenestetvistloven og for øvrige sektorer arbeidstvistloven.  

Et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. I mellomoppgjør forhandles det i hovedsak om økonomi, om partene ikke har blitt enige om noe annet. 

En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av bestemmelsen kan lønnes lavere enn minstelønn. Kalles også garantilønn.  

Overheng er en prosentvis betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten i et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året.

Dette forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året.

Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null, og det ville være unødvendig å beregne det. 

Siden lønnstillegg gis på ulike tidspunkter, er det imidlertid nødvendig å beregne lønnsoverheng og årslønnsvekst for å kunne sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. 

Overheng er en økonomisk beregning som synliggjør budsjettkonsekvenser, og da gjerne på makroøkonomisk nivå. 

Overhenget beregnes av den gjennomsnittlige månedslønnen basert på alle ansatte og er ikke knyttet til identiske personer. 

Plassfratredelse er en navneliste over hvem som vil bli tatt ut i streik. Denne skal leveres minst fire dager før en streik kan starte.  

Plassoppsigelse betyr at det sendes en melding til arbeidsgivermotparten og Riksmekler om at det nå er en tvist. Den inneholder en liste over hvilke virksomheter og hvor mange medlemmer en potensiell streik kan omfatte.

Den økonomiske avsetningen partene forhandler om lokalt.  

Reallønnsvekst er forskjellen mellom lønnsvekst og prisvekst.

Dersom lønnsveksten er på 3 prosent og prisveksten er 2 prosent, vil reallønnsveksten bli 1 prosent. 

En tvist mellom fagforening og arbeidsgiver/arbeidsgiverforening om gyldighet eller forståelse av innholdet i en tariffavtale.

Rettstvister må løses med rettslige midler, for eksempel sak for Arbeidsretten.  

Riksmekleren er en faglig uavhengig institusjon som har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, altså tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.

Hensikten er å forhindre at partenes uenighet i et tariffoppgjør ender i streik. Les mer på riksmekleren.no. 

Tarifforhandlinger som foregår mellom sentrale parter på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.  

Streik er arbeidstakernes maktmiddel for å få gjennomslag for sine krav og medfører at arbeidet legges ned.

Det skilles mellom to typer streik i Norge; tariffstreik og politisk streik. 

Tariffstreik

Tariffstreik gjennomføres enten for å få gjennomslag for sine krav i forbindelse med revisjon av en tariffavtale eller for å få gjennomslag ved inngåelse av en tariffavtale i en virksomhet/bedrift. Det er kun i disse situasjonene at en lovlig tariffstreik kan gjennomføres. 

Normal prosedyre ved en tariffstreik: 

• Gammel tariffavtale sies opp (både ved hovedoppgjør og mellomoppgjør), normalt med tre måneders varsel. 
• Dersom forhandlingene ikke fører fram går forhandlingene til mekling.
• Man må levere streikevarsel; plassoppsigelse senest innen 14 dager før, og plassfratredelse senest innen fire dager før en konflikt/streik kan iverksettes.

Politisk streik

Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt – også i tariffperioden (fredstid) når tariffstreik er forbudt.  

Hvis du utfører arbeidsoppgaver for en som er tatt ut i streik, er dette streikebryteri.  

For deg som er i streik

Streik er å legge ned arbeidet. Du som tas ut i streik har fått ditt arbeidsforhold midlertidig suspendert og skal med umiddelbar virkning legge ned ditt arbeid. Det betyr at du skal forlate arbeidsplassen eller ikke møte opp på jobb som normalt ved arbeidstidens begynnelse.

Det er fra streikens begynnelse ikke adgang til å utføre de arbeidsoppgavene du normalt skulle utført. Det er heller ikke adgang for andre arbeidstakere til å utføre det arbeidet til en som er i streik. Dette kalles streikebryteri. 

For deg som ikke er i streik

Under en streik kan ikke de som ikke streiker pålegges andres arbeidsoppgaver slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet fravær.

Dersom dette skjer, er det streikebryteri.

Oppsatte arbeidsplaner skal følges, og det er ikke anledning til å endre på arbeidsplaner etter at en eller flere organisasjoner har levert plassfratredelse.  

I statlig og kommunale lønnssystem har alle stillinger en kode. Du kan ha annen arbeidstittel enn den som hører til stillingskoden. 

En kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår mellom en arbeidstakerorganisasjon og en virksomhet eller arbeidsgiverorganisasjon. 

I dag er de aller fleste tariffavtaler landsomfattende avtaler mellom fagforbund/-hovedorganisasjon og deres motparter på arbeidsgiversiden.  

Den perioden en tariffavtale gjelder for.

I Norge har det lenge vært vanlig med toårige tariffavtaler som har innebygd en mulighet for å forhandle om lønnsregulering midtveis i perioden.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) (regjeringen.no) legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. 

Utvalget utarbeider vanligvis to rapporter hvert år:

• En rapport blir laget før lønnsoppgjørene - en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikt over lønns- og prisutviklingen, samt utviklingen i konkurranseevnen overfor utlandet.
• Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene. 

Angir hvor mye lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen koster arbeidsgiverne.

Vanligvis angis den økonomiske rammen ved å beregne hvor stor prosentvis årslønnsvekst den vil føre til.

Angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste.

Både lønnsoverheng, tariffbestemte lønnstillegg og lønnsglidning inngår i gjennomsnittslønnen. Beregning av årslønnsveksten er derfor en velegnet metode for å sammenligne den samlede lønnsveksten i ulike bransjer.