Hva er beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet?
Beredskapsvakt, også kalt hjemmevakt, innebærer at du kan oppholde deg andre steder enn på jobben, for eksempel hjemme. Du må imidlertid være tilgjengelig for arbeidsgiver og klar til å møte opp eller utføre oppgaver dersom det oppstår et behov.
Hovedregelen: 1/7 av vakten regnes som arbeidstid
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er i utgangspunktet ikke regnet som arbeidstid. Å ha vakt vil imidlertid begrense muligheten din til å disponere denne tiden etter eget ønske. Det er derfor behov for å sikre et visst minimum av fritid og for å kompensere for ulempene ved å ha vakt. Derfor er hovedregelen at 1/7 av vaktperioden skal regnes med i alminnelig arbeidstid *. Omregningsfaktoren er altså 1/7.
Dersom du har beredskapsvakt i for eksempel 50 timer, skal 7 timer regnes med i arbeidstiden. Når disse 7 timene legges til arbeidstiden, vil imidlertid totalt antall timer overstige alminnelig ukentlig arbeidstid.
* Alminnelig arbeidstid er regulert i arbeidsmiljølovens § 10-4 (lovdata.no)
I praksis må arbeidstiden derfor reduseres med 1/7 av tiden du har beredskapsvakt. Normalt skjer det i form av avspasering i forkant eller etterkant av vaktperioden.
Det kan også brukes andre omregningsfaktorer enn 1/7 - se når
Hvor stor belastning en beredskapsvakt innebærer, vil variere. Det kan derfor være riktig å bruke en annen omregningsfaktor enn 1/7.
Tillitsvalgte kan avtale andre ordninger eller omregninger
Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale har mulighet til å inngå skriftlig avtale om hvor stor del av beredskapsvakten som skal regnes som arbeidstid.
Partene kan bli enige om både lavere og høyere omregningsfaktor. De kan også avtale at ikke noe noe av vakttiden skal regnes som arbeidstid. Da vil det normalt avtales økonomisk kompensasjon i stedet for avspasering. Slike avtaler bør bare vurderes dersom vakten er lite belastende.
Disse momentene bør tas med ved vurderingen av lavere eller høyere omregningsfaktor
- Krav til responstid/aksjonstid
- Hyppigheten av beredskapsvakt i arbeidsplanen
- Hvor lenge beredskapsvakten varte om gangen
- Utrykningsfrekvens
- Arbeidstakers bevegelsesfrihet under vakten
- Arbeidets fysiske og psykiske belastning og omfang/lengden av den enkelte utrykning
Obs! Hvis det er aktuelt å avtale at ikke noe av tiden på vakt skal regnes som arbeidstid, anbefaler vi at dere tar kontakt med NITO-advokatene før avtale inngås.
Arbeidstilsynet kan fastsette omregningsfaktor
Blir partene ikke enige om en omregningsfaktor, gjelder 1/7, jf arbeidsmiljøloven. Dersom enten arbeidsgiver eller tillitsvalgte mener at 1/7 er urimelig, kan de be Arbeidstilsynet fastsette omregningsfaktor. Arbeidstilsynet foretar også en vurdering av de samme momentene som nevnt overfor.
Godtgjørelse for beredskapsvakt
Utrykning når du har vakt vil normalt være overtid hvis det kommer på toppen av ordinær arbeidsdag eller arbeidsuke. Overtidsjobbing på vakt godtgjøres med
- minst 50 prosent hvis du er er omfattet av en av NITOs tariffavtaler eller
- minst 40 prosent hvis du ikke er omfattet av tariffavtale
Dette står det om beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet i de ulike tariffavtalene
Sjekk hva som står om beredskapsvakt i tariffavtalen du er omfattet av:
- Punkt 2-9 i overenskomsten med NHO
- Punkt 2-9 i overenskomsten med Virke
- § 17 i hovedtariffavtalen med staten
- § 4.3.2 i hovedtariffavtalen med KS
- § 5-6 i Energiavtale II med Samfunnsbedriftene
Usikker på om du er omfattet av en tariffavtale?
Det kan i tillegg avtales godtgjøring for ulempene ved å ha beredskapsvakt. Dette bør nedfelles i en avtale, gjerne i beredskapsvaktavtalen.