Ellen bioingeniør listefoto.jpg
Illustrasjonsfoto, bioingeniør fra Oslo universitetssykehus.

Offentlig tjenestepensjon i endring

I likhet med folketrygden er offentlig tjenestepensjon i endring. Den nye ordningen gjelder for deg som er født i 1963 eller senere.

Bruttoordning – for deg som er født før 1963

Bruttoordning betyr at pensjonen beregnes ut fra sluttlønnen, og at det gjøres et fradrag for pensjon fra folketrygden. Bruttoordningen sikrer derved et visst nivå på tjenestepensjon og folketrygd samlet sett.
Pensjonsberegningen tar utgangspunkt i 66 % av pensjonsgrunnlaget(lønnen).

Har du 30 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger, får du full pensjon. Men årskullene fra og med 1959 får en levealdersjustering. Det innebærer at pensjonen fra fylte 67 blir en mindre og mindre andel av sluttlønn jo yngre årskull du tilhører.

Den offentlige tjenestepensjonen er livsvarig. Og for disse årskullene utbetales AFP i årene fra fylte 62 til 67.

Dersom du tar ut AFP, må du vente med å ta ut tjenestepensjonen og folketrygdpensjonen til perioden med AFP er opphørt.

Du kan vente med å ta ut tjenestepensjonen til et senere tidspunkt enn ved fylte 67. Da blir pensjonen noe høyere.

Pensjonen fra bruttoordningen avkortes eller stanses dersom du fortsetter i en stilling som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Pensjonsordningen gir også rett til uføre- og etterlattepensjon.

Født før 1963 - du kan tape på å stå lenge i jobb

Er du født før 1963 vil du kunne tape tjenestepensjon på å stå lenge i jobb. Dette er et urimelig utslag av samordningsreglene, som etter NITO sin mening burde vært unngått.
Tapet i samlet pensjon vil kunne oppstå når

du står i jobb etter alderen hvor du får tildelt «forholdstall/justeringstall 1» (se tabell). Etter denne alderen øker samordningsfradraget, og tjenestepensjonen reduseres for hver måned du står i jobb. Tapet er størst dersom du har minst 30 års tjenestetid i offentlig sektor.

Du kan opprettholde årlig samlet pensjon ved å utsette uttak av alderspensjon fra folketrygden. Men tjenestepensjonen reduseres. Dette gir uansett et tap i livsvarig utbetalt pensjon, sammenlignet med å gå av senest ved alderen for forholdstall/justeringstall 1 (se tabell).

Årskull Fyller 67 år i
Fra denne alderen kan du
forvente at pensjonen blir redusert
1950 2017 67 år 8 måneder
1951 2018 67 år 9 måneder
1952 2019 67 år 11 måneder
1953 2020 68 år
1954 * 2021 69 år og 2 måned
1955 2022 69 år og 3 måneder
1956 2023 69 år og 5 måneder
1957 2024 69 år og 7 måneder
1958 2025 69 år og 9 måneder
1959 2026 69 år og 11 måneder
1960 2027 70 år og 1 måned
1961 2028 70 år og 3 måneder
1962 2029 70 år og 4 måneder

Tabell hentet fra spk.no

Dersom dette er en aktuell problemstilling for deg, bør du ta kontakt med pensjonsleverandøren din for å få beregnet hva pensjonen vil bli ved forskjellige uttaksaldre.

Påslagsmodell – for deg som er født 1963 og senere

Påslagsmodell – for de som er født 1963 og senere. Den nye offentlige tjenestepensjonen er en påslagsordning. Det foretas ikke noen samordning med folketrygden, så størrelsen på pensjonen påvirkes ikke av hva du får fra folketrygden. Alle år med opptjening bidrar til å øke pensjonen, også årene etter at du har oppnådd 30 år i ordningen.
Den nye påslagsordningen har veldig store likhetstrekk med den nye folketrygden.

Det settes av til en beholdning hvert år. Denne beholdningen oppreguleres hvert år i samsvar med endringene i folketrygdens grunnbeløp, ofte bare kalt G. Se faktaboks for hvor mye 1 G utgjør.

Opptjeningssatsene i påslagsordningen:

  • 5,7 % av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1G
  • 23,8 % av inntekt mellom 7,1 og 12 G

Når pensjonen skal tas ut, beregnes den ved å dele beholdningen på det såkalte delingstallet. Delingstallet indikerer hvor lenge personer i ditt årskull gjennomsnittlig vil leve på det tidspunkt du tar ut pensjonen. Jo senere du tar ut pensjonen jo lavere er delingstallet. Men samtidig vil også delingstallet ved en bestemt alder bli høyere for yngre årskull, fordi de forventes å leve lenger.

Pensjonen utbetales livsvarig. Du kan ta den ut fra 62, og du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen avkortes.

De som er omfattet av påslagsmodellen får også en ny type AFP. Dette er en AFP etter mønster av privat sektor, den utbetales livsvarig som et tillegg til folketrygdens alderspensjon.

Tema: AFP

Les også: Hva skjer med pensjonen din hvis du streiker, er permittert eller i permisjon?

Uføre- og etterlattepensjon

Offentlig tjenestepensjon består også av uføre- og etterlattepensjon. Man kan ha rett til uførepensjonen,
dersom man på grunn av sykdom eller skade er helt eller delvis ute av stand til å jobbe.

Uførepensjon utbetales som et tillegg til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden.

Etterlattepensjon er en fellesbetegnelse for barne- og ektefellepensjonene. Ved full opptjening skal barnepensjon utgjøre 15 % og ektefellepensjon 9 % av lønnen medlemmet hadde ved dødsfallet.

Hva om jeg slutter i jobben før jeg kan ta ut pensjon?

Dersom du slutter i din jobb i det offentlige, meldes du også ut av pensjonsordningen. Skjer dette før du kan ta ut pensjon, får du en såkalt oppsatt pensjonsrettighet.
Vanligvis innebærer det at kravet til full pensjon endres til 40 år.

Har du 15 års opptjening, blir pensjonen din 15/40 av full pensjon.

Men dette gjelder bare hvis du ikke begynner i en annen jobb med offentlig tjenestepensjonsordning. Gjør du det, legges medlemstiden til tiden i det nye arbeidsforholdet. De forskjellige offentlige pensjonsordningene har nemlig inngått en overføringsavtale, slik at medlemstid i ordningene legges sammen.

Få oversikt over din pensjon

Lurer du på hva du kan forvente å få i pensjon fra Folketrygden og ulike tjenestepensjonsordninger? På norskpensjon.no og nav.no/pensjon kan du få en viss oversikt.

Vil du vite mer om offentlig tjenestepensjon?

Les mer om de store ordningene for offentlig tjenestepensjon: