Patent, opphavsrett og andre immaterielle rettigheter

Datamaskinprogrammer anses tradisjonelt sett ikke som oppfinnelser i rettslig forstand, da datamaskinprogrammer som sådan, på visse vilkår, er beskyttet av opphavsrett. 

Dette betyr likevel ikke at det er utlukket å patentbeskytte et datamaskinprogram, men da er det algoritmen det vil være snakk om å patentere. Algoritmen beskriver hvilke operasjoner som skal utføres for å løse et problem. Dersom datamaskinprogrammets algoritme representerer en praktisk løsning på et problem, hvor løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar, vil et datamaskinprogram kunne patenteres såfremt de øvrige patenterbarhetsvilkårene er oppfylt.  

Hvis du er i tvil om et datamaskinprogram eller en annen oppfinnelse er patenterbar, kan du bestille en forundersøkelse fra Patentstyret.

Disse vilkårene fremgår av patentloven av 15. desember 1967 nr. 9, § 1 (lovdata.no):

• Et vilkår er at oppfinnelsen må være ny. Derfor er det viktig med hemmelighold før søknadens innhold er publisert av patentmyndighetene
• Oppfinnelsen må ha også ha såkalt oppfinnelseshøyde. Det vil si at den tekniske løsningen ikke må ha vært nærliggende for en fagmann som var kjent med teknikkens stand på søknadstidspunktet
• Den må kunne utnyttes industrielt og være industrielt reproduserbar

Les mer på patentstyret.no.

Utgangspunktet: Du har rettighet til dine egne oppfinnelser

Utgangspunktet er at arbeidstakere har samme rett til sine egne oppfinnelser som andre hvis ikke annet følger av lovens regler. 

Men: Hva kan være avtalt? 

Arbeidsavtalen din, eller et tillegg til den, kan inneholde et punkt om immaterielle rettigheter, oppfinnelser eller arbeidsresultat. Har du dette, betyr det som oftest at du har avtalt å overdra rettighetene til oppfinnelser som du gjør under ansettelsen til arbeidsgiver.

Det varierer hvor omfattende slike klausuler er. Tendensen er imidlertid at arbeidsgiver sikrer seg vide rettigheter gjennom arbeidsavtalen eller tillegg til denne.

Du bør være spesielt obs hvis klausulen i avtalen din ikke er begrenset til rettigheter som oppstår i tilknytning til ansettelsesforholdet. Det kan i verste fall bety at arbeidsgiver kan kreve rettighetene til verdier du skaper helt utenfor arbeidsforholdet. 

En klausul om overdragelse av oppfinnelser bør etter NITOs syn være begrenset til rettigheter som har oppstått i tilknytning til arbeidsforholdet. Ikke alle arbeidsgivere er enig i dette, og da mener NITO at et minstekrav må være at rettighetene kan utnyttes av arbeidsgiver innenfor deres virksomhetsområde. 

I tillegg bør du være særlig oppmerksom hvis arbeidsavtalen inneholder en klausul som gjelder rettigheter som oppstår etter at arbeidsforholdet er opphørt, typisk i inntil ett år etter avslutningen av arbeidsforholdet. I verste fall kan dette begrense handlefriheten din med hensyn til ny jobb. 

Hvis du på egen hånd arbeider med prosjekter som det kan knyttes rettigheter til, er NITOs råd at du passer på å avtale skriftlig at klausulen ikke skal gjelde rettigheter til verdier som oppstår uten tilknytning til ditt arbeidsforhold. Dette kan tas inn som et unntak fra overdragelsestidspunktet, eller du kan du be om å få skriftlig bekreftelse på at du beholder rettighetene tilknyttet hvert enkelt prosjekt som du jobber med på fritiden. 

Når sier loven at arbeidsgiver kan kreve rettighetene – og i hvilken grad?

For patenterbare oppfinnelser som utvikles i arbeidsforhold gjelder arbeidstakeroppfinnelsesloven (lovdata.no). Loven regulerer rettighetsfordelingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker til oppfinnelser som arbeidstakeren har gjort under ansettelsesforholdet.  
 
Loven gjelder ikke design, utvikling av varemerker eller andre kjennetegn, eller verk som kan beskyttes etter reglene om opphavsrett.

For at arbeidstakeroppfinnelsesloven skal få anvendelse, er det et vilkår at det er en patenterbar oppfinnelse i Norge, men loven gjelder uavhengig av om oppfinnelsen faktisk blir patentert.

Loven gir uttømmende regler for når arbeidsgiver kan kreve rettighetene helt eller delvis overdratt til seg, eller til å utnytte oppfinnelsen i sin virksomhet, såkalt bruksrett eller lisens.  

Dersom det ikke er inngått noen avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som regulerer retten til oppfinnelser, er det en regel i arbeidstakeroppfinnelseslovens § 4 (lovdata.no) som sier noe om i hvilken grad arbeidsgiver har rett til oppfinnelser gjort av arbeidstaker. 
 
Et hovedvilkår for at det skal oppstå en rett for arbeidsgiveren er at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Dette er et absolutt krav både for eiendomsrett og bruksrett. Ligger oppfinnelsen utenfor arbeidsgivers virksomhetsområde, har altså ikke arbeidsgiver noen rettigheter til oppfinnelsen. Hva som skal anses som en bedrifts virkeområde vil avhenge av en konkret vurdering, men det antas at også å dekke nærliggende utvidelsesområder, og ikke bare områder som bedriften driver virksomhet innen fra før.  

Hvor stor rett arbeidsgiver kan kreve å overta avhenger av hvor nær forbindelse det er mellom oppfinnerens tjenesteforhold og den oppfinnelsen som er gjort. 

• Er oppfinnelsen utviklet under utførelsen av arbeidsoppgavene, av en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, kan arbeidsgiver kreve eiendomsretten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg
  
  
• Det samme gjelder dersom oppfinnelsen er et resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker har blitt pålagt i arbeidet
  
  
• Dersom oppfinnelsen har blitt til i tilknytning til tjenesten, men hvor forbindelsen mellom arbeidsoppgaver og oppfinnelsen er mindre sterk enn i de tilfellene som er nevnt over, kan arbeidsgiver kreve å få en bruksrett (lisens) til oppfinnelsen. Arbeidsgiver har imidlertid fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om en mer omfattende utnyttelse
  
  
• Er oppfinnelsen blitt til uten tilknytning til den ansattes arbeidsoppgaver, har arbeidsgiveren fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstaker om helt eller delvis å overta retten til oppfinnelsen på visse vilkår (gjelder ikke for universiteter og høgskoler)

Selv om patentretten er overdratt fra arbeidstaker til arbeidsgiver, skal arbeidstakeren angis som oppfinner på patentsøknaden. Denne retten kan ikke overdras. 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiver – uten unødig opphold – etter at oppfinnelsen er gjort. Meldingen skal være skriftlig om ikke annet er avtalt.

Dersom arbeidsgiver ønsker rettigheter til oppfinnelsen, må de underrette oppfinneren skriftlig om dette innen 4 måneder etter at de fikk varselet om oppfinnelsen, jf arbeidstakeroppfinnelseslovens § 5-6 (lovdata.no). 

Når arbeidsgiver krever sin rett til arbeidstakerens oppfinnelse, har arbeidstaker krav på en rimelig godtgjøring. Dette er det ikke mulig å avtale seg bort fra. 

Det er imidlertid en forutsetning at verdien av oppfinnelsen overstiger det som kan forventes ut i fra arbeidstakerens lønn og andre goder.  

Meklingsnemda (meklingsnemnda.no) er opprettet for å behandle tvister om størrelsen på godtgjørelsen som skal betales til de aktuelle oppfinnere, og eventuelle andre tvister som måtte reise seg i forbindelse med oppfinnelser utviklet i arbeidsforhold.

Nemndas oppgave er å mekle mellom partene, og komme med forslag til minnelig løsning. Meklingen er gratis. 

Dersom begge partene ønsker det, kan nemnda også fungere som voldgiftsrett. 

For at noe skal anses som et åndsverk er det et krav at verket har såkalt verkshøyde. Om verkshøydekravet er oppfylt beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er utøvd en individuelt skapende innsats ved frembringelsen.

Ideer er ikke vernet av opphavsretten. Det er først når ideen har fått en uttrykksform at opphavsretten oppstår.  

Den som har opphavsrett til et åndsverk har enerett til å råde over verket, herunder å forby eller gi tillatelse til kopiering og tilgjengeliggjøring av verket. Opphavsretten varer i opphaverens levetid pluss 70 år.  

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver Åndsverkloven § 2 (1) (lovdata.no) 

Dette utgangspunktet gjelder også i arbeidsforhold, slik at en arbeidstaker som skaper et åndsverk har opphavsretten til sitt verk.

Utgangspunktet nyanseres imidlertid av en ulovfestet regel om overgang av retten til arbeidsgiver i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå arbeidsforholdets formål. Denne arbeidsgiverregelen gjelder dersom partene ikke har avtalt noe annet, og er i forarbeider til åndsverkloven uttrykt slik: 

Det gjeldende prinsipp i norsk rett går ut på at opphavsrett til verk skapt i arbeidsforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål, og det dessuten er omfattet av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape slike verk. 

Regelen gir en pekepinn, men ingen klare rammer for om og i hvilken utstrekning rettighetene til åndsverk skapt av arbeidstaker er overdratt til arbeidsgiver. Det blir derfor et spørsmål som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Praksis i ulike bransjer vil få betydning for vurderingen.  

Selv om de økonomiske rettighetene er overdratt til arbeidsgiver, har opphaver sine ideelle rettigheter i behold. Dette innebærer at opphaver har rett til å bli navngitt «slik god skikk tilsier», samt at han eller hun kan motsette seg krenkende bruk av verket, også etter rettighetsoverdragelsen.

Opphavsretten beskytter programmets konkrete uttrykk, ikke programmets ide, metode, prinsipp eller teknikk (algoritmen). Det som beskyttes er som regel kildekoden, uttrykt i det aktuelle programmeringsspråket, men det er antatt at vernet også omfatter visse elementer i databasestrukturen. 

Hvem eier datamaskinprogram utviklet under ansettelsesforholdet?

Mange ingeniører og teknologer arbeider med utvikling av datamaskinprogrammer. Datamaskinprogrammer regnes som åndsverk hvis verkshøydekravet er oppfylt, noe som beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av om det er utøvd en individuelt skapende åndsinnsats ved frembringelsen.  . 

Overgangen av opphavsrett til datamaskinprogrammer fra arbeidstaker til arbeidsgiver er spesifikt regulert i åndsverkloven § 71(lovdata.no). Bestemmelsen fastsetter at opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren. Det samme gjelder adgangen til å endre verket og videreoverdragelse av retten. 

Merk at disse reglene kan fravikes ved avtale, og at det derfor er viktig å sjekke hva for eksempel arbeidsavtalen sier om overdragelse. 

Arbeidsavtalen vil ofte gi arbeidsgiver større rettigheter enn lovens utgangspunkt, for eksempel ved at arbeidsgiver sikrer seg rettigheter til åndsverk som er skapt av arbeidstaker utenfor arbeidsforholdet. Er man som arbeidstaker i en god forhandlingsposisjon, er det imidlertid også mulig å avtale bedre rettigheter for arbeidstaker.  

Åndsverkloven (lovdata.no) har en regel om rimelig vederlag ved rettighetsoverdragelse. Denne finner du i § 69 (lovdata.no), og den gjelder også i arbeidsforhold.

Ved vurderingen av hva som utgjør et rimelig vederlag, skal det blant annet legges vekt på

• hvilke rettigheter som overdras
• hva som er vanlig på området
• og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende, herunder partenes forhandlingsstyrke og formålet med den avtalte bruk. 

Om og i hvilken grad en arbeidstaker vil ha krav på vederlag fra arbeidsgiver vil avhenge av en konkret vurdering, hvor det vil bli lagt vekt på hva som er og har vært vanlig praksis. Det er dermed ikke gitt at enhver overdragelse gir rett til vederlag.  

• For å få registrert et design må det være snakk om et nytt utseende som ikke er kjent fra før du søker registrering.
• Designet må registreres hos Patentstyret i Norge eller tilsvarende myndighet i andre land.

Designbeskyttelse er en enerett til å benytte designet kommersielt. Dette gis for 5 år av gangen, men kan fornyes slik at maksimal vernetid blir 25 år. Registrering for designbeskyttelse gir ikke enerett til en idé eller teknisk funksjon. 

Du kan lese mer om designrett på patentstyret.no.

Designloven § 1 (lovdata.no) sier at det er designeren selv eller den som har fått overdratt designretten som kan søke beskyttelse for et design, og dermed få enerett til å utnytte designet.  

I et ansettelsesforhold vil det bli spørsmål om designretten tilhører den ansatte eller om den er overdratt til arbeidsgiver slik at de kan registrere designet og få eneretten til å utnytte det.  

Det antas at den ulovfestede arbeidsgiverregelen som gjelder i opphavsretten også gjelder for design skapt av en arbeidstaker. Les om denne regelen under Når overtar arbeidsgiver opphavsretten.

For å oppnå beskyttelse for et varemerke må det 

• ha særpreg, det vil si at det ikke må være beskrivende for varen eller tjenesten som merket ønskes registrert for og det må være egnet til å skille søkerens varer og tjenester fra andres 
• ikke kunne forveksles med eldre lignende varemerker som er registrert for samme eller lignende varer eller tjenester
• varemerket må heller ikke være villedende, eller stride mot offentlig moral. Det kan heller ikke inneholde offentlige symboler eller flagg uten godkjenning fra rett myndighet

Beskyttelsen innebærer en enerett til å bruke varemerket. En eier av et varemerke kan hindre andres bruke av varemerker som er mulig å forveksle med deres merke. 

Et varemerke kan få vern ved registrering hos Patentstyret i Norge eller hos tilsvarende myndighet i andre land. Det går også an å søke om varemerkebeskyttelse for hele EU hos EUIPO (euipo.europa.e).  

I Norge kan et varemerke også oppnå beskyttelse ved såkalt innarbeidelse.  

Vern etter registrering gis for ti år av gangen, men kan fornyes et ubegrenset antall ganger.  

Det er nok sjelden at varemerkerettslige problemstillinger settes på spissen i arbeidsforhold.  I motsetning til patentloven og åndsverkloven har ikke varemerkeloven noen regel som sier at rettighetene oppstår hos den som skaper eller «finner opp» varemerket. Det er den som registrerer et varemerke først som får eneretten til merket. Det er derfor antagelig ingenting i veien for at arbeidsgiver registrerer for eksempel et slagord som du som arbeidstaker kom på, som varemerke for sine produkter.   

Mange arbeidsgivere sikrer seg imidlertid ofte retten til å overta alle immaterielle rettigheter som måtte oppstå i forbindelse med et arbeidsforhold, og da inkluderes også ofte retten til eventuelle varemerker som måtte skapes av arbeidstaker. Dersom du allerede har registrert, søkt om, eller planlegger å søke om varemerkeregistrering på privat basis, bør du derfor sjekke at du ikke har skrevet under på noe som gir arbeidsgiver rett til å overta varemerket ditt, eller at du avtaler med arbeidsgiver at du skal beholde rettighetene til et slikt merke.

Forretningshemmelighetsloven definerer forretningshemmeligheter som opplysninger som:

• er hemmelige i den forstand at opplysningene som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, ikke er allment kjent eller lett tilgjengelig
• har kommersiell verdi fordi de er hemmelige
• innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige

Dette kan for eksempel omfatte teknisk informasjon knyttet til maskiner, framgangsmåter, kjemiske oppskrifter og bruk av råstoff eller lignende. Det kan også omfatte kommersielle hemmeligheter som driftsresultater, kundelister, statistikker og markedsføringsplaner.

For å anses som en forretningshemmelighet må den aktuelle informasjonen både være foretaksspesifikk og av betydning for virksomheten.  Informasjon som er kjent eller lett tilgjengelig for andre omfattes altså ikke. I tillegg må det være truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig. Alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, utgjør ikke en forretningshemmelighet.

Merk at definisjonen av forretningshemmelighet kan være annerledes i arbeidsavtalen din.

Forretningshemmelighetsloven § 3 (lovdata.no) sier at ingen må gjøre inngrep i en forretningshemmelighet ved urettmessig å bruke eller formidle en forretningshemmelighet som vedkommende har fått kunnskap om eller rådighet over i anledning av et tjeneste-, tillitsverv- eller forretningsforhold.

Hva som er ulovlig utnyttelse av en forretningshemmelighet vil avhenge av situasjonen og en konkret vurdering av om handlingen er tilstrekkelig uberettiget. 

I utgangspunktet vil det være ulovlig å utnytte en forretningshemmelighet i strid med for eksempel en konfidensialitetsklausul. Samtidig må ikke en arbeidstakers mobilitet på arbeidsmarkedet begrenses urimelig. Det er altså ikke slik at enhver utnyttelse av en forretningshemmelighet vil være ulovlig.   

Forbudet mot utnyttelse gjelder også den som har oppnådd kunnskap om en forretningshemmelighet gjennom noens brudd på taushetsplikt eller annen rettsstridig handling. 

I tillegg kan det være straffbart å utnytte en forretningshemmelighet, for eksempel i konkurrerende virksomhet, eller å røpe informasjonen til andre som kan gjøre nytte av den.  

Det finnes ingen rettslig definisjon i norsk lovgivning av begrepet knowhow, og det vil kunne ha ulik betydning i forskjellige sammenhenger. 

Begrepet dekker i utgangspunktet området mellom bedriftshemmeligheter og almen viten. Det brukes gjerne som betegnelse på konkrete, praktiske kunnskaper innenfor et forretningsområde, som samlet kan være avgjørende for en bedrifts konkurranseevne, men som hver for seg kan synes ubetydelig. Knowhow vil typisk ikke oppfylle vilkårene for vern i åndsverkloven, patentloven, designloven osv.  

Det kan også hende at knowhow er definert i arbeidsavtalen din, og da vil det være denne definisjonen som gjelder for deg.  

Markedsføringsloven § 29 (lovdata.no) bestemmer at den som er blitt betrodd tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler i anledning av et tjenesteforhold, ikke rettsstridig må utnytte dem i næringsvirksomhet. Slik utnyttelse kan også være straffbart etter straffeloven § 207 (lovdata.no).  

Bestemmelsen i markedsføringsloven § 29 gjelder etter NITOs syn ikke knowhow som du som ansatt selv har utarbeidet i ansettelsesforholdet fordi lovregelen gjelder opplysninger som er blitt deg «betrodd».

Husk likevel at både teknisk og annen knowhow kan være overdratt til arbeidsgiver gjennom avtale, slik at du likevel ikke kan utnytte denne knowhowen. Det er derfor viktig å sjekke arbeidsavtalen.  

Etter NITOs syn går det likevel en grense for hva arbeidsgiver kan forbeholde seg retten til gjennom arbeidsavtalen. Alminnelige kunnskaper og erfaringer som du som arbeidstaker opparbeider under et ansettelsesforhold må du kunne utnytte fritt etter arbeidsforholdets opphør.  

• Are Stenvik, Patentrett, 3. utgave (2013)
• Ole-Andreas Rognstad, Opphavsrett (2009)
• Harald Irgens Jensen – Bedriftens hemmelighet – og rettighet (2010)
• Norsk lovkommentar til arbeidstakeroppfinnelsesloven ved Are Stenvik
• Norsk lovkommentar til markedsføringsloven ved Morten Grandal
• www.patentstyret.no
• Onsagers.no: Når blir kode intelligent tekst, 12.8.2014, oppdatert 23.10.18 
• Teknisk ukeblad: Opphavsrett til datamaskinprogrammer
• Teknisk ukeblad: Opphavsrett til mer enn kunst