Invester i kompetansen du mener er viktig
Framtidens raske endringer i laboratorietjenesten krever at arbeidsgivere investerer i kompetanseutvikling. Spesialistgodkjenning er et supplement til mastergrad og gjør at du kan skreddersy kompetansen du mener er viktig for avdelingen.
Du kan bygge opp kompetansen innenfor et felt som du mener krever mer fordypning eller du kan formalisere og synliggjøre kompetansen som allerede finnes blant dine medarbeidere.
For å oppnå tittelen bioingeniør med spesialistgodkjenning må søkeren innfri kravene som stilles i BFIs retningslinjer for spesialistgodkjenning innenfor kategoriene; relevant yrkespraksis, etter- og videreutdanning, formidling og skriftlig fordypningsoppgave.
Detaljer om krav og dokumentasjon kan du lese i søkerveilederen.
Søkerveileder - spesialistgodkjenning for bioingeniører
Hvorfor spesialistgodkjenning?
- Systematisk kompetansebygging for å løse dagens og framtidas oppgaver
- Verktøy for å motivere, beholde og rekruttere medarbeidere
- Gir faglig selvstendige bioingeniører som kontinuerlig fornyer kunnskap
- Gir medarbeidere som formidler kunnskap og øker synligheten
Anne Ytreeide Stabell – OUS Rikshospitalet
Spesialistgodkjenning innen kompetanseledelse
Kompetansebygging er viktig for meg som leder. Jeg mener at kvaliteten på våre tjenester øker, og hjelper oss ledere i å motivere, rekruttere og beholde ansatte. Bioingeniører med spesialistgodkjenning gir en generell kunnskapsheving til arbeidsplassen når de formidler kunnskap videre. Kompetanseheving er viktig for å skape godt arbeidsmiljø med engasjerte medarbeidere.
Ofte stilte spørsmål
Hva får avdelingen igjen for å ha en eller flere bioingeniører med spesialistgodkjenning?
Med de endringene som er i laboratoriedriften i dag er det viktig at arbeidstakerne øker sine kunnskaper og styrker sin kompetanse. Spesialistgodkjenning er ment som et supplement til mastergrad og gir deg som arbeidsgiver mulighet til å jobbe systematisk for å bygge kompetanse innenfor de områdene du mener er viktig.
Det gir også bioingeniører som ønsker mer fordypning en systematisk måte å gjøre dette på. Flere bioingeniører med spesialistgodkjenning sier de har mer selvtillit i faglig utførelse og tverrprofesjonelt samarbeid.
Bioingeniører med spesialistgodkjenning må formidle kunnskap for å opprettholde tittelen sin. Formidling gir synlighet i fagmiljøet og internt i helseforetaket/arbeidsplassen.
Hva er min rolle som leder for en bioingeniør som ønsker å søke om spesialistgodkjenning?
Spesialistløpet legges opp etter den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Bioingeniøren er selv ansvarlig for å søke om spesialistgodkjenning etter gjeldene retningslinjer, men mulighetsrommet og gjensidige forpliktelser avklares med deg som leder.
For å oppnå tittelen bioingeniør med spesialistgodkjenning stilles det blant annet krav til 30 studiepoeng relevant videreutdanning og 100 undervisningstimer etterutdanning (kurs, internundervisning, hospitering etc.).
Noen bioingeniører har allerede mye av kravene som stilles, men for andre vil de ha behov for tilrettelegging. Legg til rette for at bioingeniøren får fullført relevant videreutdanning og får delta på brukermøter eller fagkurs innenfor vedkommendes spesialistområde.
Planlegg framdriften sammen med bioingeniøren sånn at du som leder får planlagt driften, samtidig som bioingeniøren når målet om spesialistgodkjenning. Det er mulig å søke om spesialistgodkjenning to ganger i året, vår og høst.
Hva kan bioingeniøren velge som sitt spesialistområde?
Spesialistområdet legges opp etter den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Mulighetene for fordypning vil være mange innenfor hver arbeidsplass.
Det kan søkes om spesialistgodkjenning innenfor tradisjonelle laboratoriespesialiteter, men også innenfor metodikk, diagnosegrupper eller laboratorieadministrative metoder.
Tittelen på et utvalg av bioingeniører med spesialistgodkjenning listes opp i tabellen under. Dette er kun ment som eksempler og er ikke utfyllende.
|
Jeg er bioingeniør med spesialistgodkjenning innen: |
|
Tradisjonelle laboratoriespesialiteter |
Prøvetaking og preanalyse |
| Koagulasjon | |
| Hematologi | |
| Antibiotikaresistens | |
| Blodgivning | |
| Immunhistokjemi | |
| Nukleærmedisin | |
Laboratoriemetoder |
Medisinsk biokjemisk morfologi |
| Flowcytometrisk immunfenotyping | |
| Nukleærmedisin, PET/CT | |
| Tuberkulosemetode og analyse av mykobakterier | |
| Identifisering av irregulære blodtypeantistoffer | |
| Analyse av humane DNA-mutasjoner | |
| Hematologiske metoder og morfologi | |
Pasientgruppe eller diagnosegrupper |
Aminosyrer som diagnostisk markør for metabolske sykdommer |
| Molekylærbiologiske metoder og seksuelt overførbare sykdommer | |
| Direkteperorale antikoagulantia (DOAK) | |
| Hemoglobinopati - forskning, utvikling og diagnostikk | |
| Ekstracellulære vesikler | |
Laboratorieadministrasjon og kommunikasjon |
Kvalitets- og forbedringsarbeid i medisinsk biokjemi |
| Kvalitetssikring innen patologi | |
| Patologi og laboratorieledelse | |
| Kvalitetsstyring i blodbank | |
| Kompetanseledelse | |
| Preanalyse og veiledning | |
| Diagnostisk samarbeidspartner | |
| Formidling av diagnostiske metoder innen patologi |
Hvem vurderer kandidaten som søker om spesialistgodkjenning?
Det er NITO BFIs spesialistkomité som har ansvar for vurdering av søknaden etter instituttets fastsatte retningslinjer, og er ansvarlig for godkjenningen. Spesialistkomiteen blir oppnevnt av NITO BFIs fagstyre. Komiteen har to møter i året hvor de gjør en grundig vurdering av kandidater som har sendt inn søknad og utsteder godkjenning.
Hvem som til enhver tid er medlem av spesialistkomiteen finner du her:
Hva kan jeg som leder forvente av en bioingeniør med spesialistgodkjenning?
En bioingeniør med spesialistgodkjenning skal kunne bidra til å ivareta den faglige utviklingen på arbeidsplassen, gå inn i faglige diskusjoner på en selvstendig, klar og reflektert måte og kunne delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg vil bioingeniører med spesialistgodkjenning kunne veilede studenter i praksis og være forelesere/veiledere i faglige fora innenfor sitt spesialistområde.
Er det vanlig at arbeidsgiver dekker videreutdanningen i forbindelse med spesialistgodkjenning?
Spesialistgodkjenning for bioingeniører er en ordning som tar sikte på at bioingeniøren i samråd med arbeidsgiver kan formalisere og systematisk bygge kompetanse som er relevant i det daglige arbeidet. Vi ser derfor at de fleste arbeidsgivere legger til rette for at vedkommende som starter et spesialistløp får delta på relevante fagkurs og får støtte til videreutdanning.
Hvor mye kan bioingeniøren forvente av lønnsforhøyelse?
Flere og flere arbeidsgivere i avtaleområdet Spekter Helse gir et konkret lønnstillegg i året for bioingeniører med spesialistgodkjenning. Tillegget ligger på ca. 20.000 - 25.000 kr i året. Det er lokale forskjeller fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Generelt mener NITO at kompetanseheving gir grunnlag for en ny lønnsvurdering.