Last ned hele rapporten:
Rapport om bioingeniører
Det er generelt vanskelig å få besatt bioingeniørstillinger i alle helseregioner i 2022. Når vi vet at to av tre avgjørelser i sykehus blir tatt på bakgrunn av et laboratoriesvar, sier det seg selv at dette får konsekvenser. Leger får ikke stilt diagnoser uten kompetente bioingeniører på vakt.
Årsaker til bioingeniørmangel
- Det utdannes for få bioingeniører
- Økt behov under pandemien
- Økt pensjonering
- Lavere gjennomføringsgrad ved utdanningene
- Flere bioingeniører som velger å jobbe utenfor helsetjenesten
Mangelen på bioingeniører gjenspeiles i at tidsskriftet Bioingeniøren aldri har hatt flere stillingsannonser enn nå og at jobbsøkerportalen finn.no har fått doblet antall utlyste stillinger for bioingeniører de siste to årene.
Norge er avhengige av bioingeniører – og trenger mange flere
I januar 2020 deltok NITO på Stortinget i muntlig høring med helse- og omsorgskomiteen, for å ta opp at bioingeniører og andre ingeniører på sykehusene ikke var tatt med i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. På samme måte som antibiotikaresistens kan kalles den stille pandemien, så har vi en stille personellkrise i sykehusene når det kommer til bioingeniørmangel.
Behovet for bioingeniører har vært varslet lenge, men drukner bak varsler om behov for de store helseprofesjonene som leger og sykepleiere.
Rapporten "Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare" skal bidra til mer forståelse for bioingeniørenes situasjon og belyse behovet for flere bioingeniører. Rapporten er utarbeidet av NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI).
Kapittel 1 – om bioingeniørprofesjonen
Rapport om bioingeniører kapittel 1
Rapport om bioingeniører visuelt sammendrag
Bioingeniører er autorisert helsepersonell og har et selvstendig ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse. Bioingeniørene utfører det aller meste av de daglige driftsoppgavene, samt lederfunksjoner i de medisinske laboratoriene i Norge. De er den desidert største yrkesgruppen i sykehusenes medisinske laboratorier.
Kombinasjonen av laboratoriekompetanse, teknologi- og systemforståelse, samt helsefaglig utdanning gjør bioingeniøren helt unik, både blant teknologi- og helseprofesjonene. I tillegg er bioingeniører med videreutdanning også godt kvalifisert til andre stillinger i helsetjenesten.
Bioingeniører innehar blant annet stillinger som klinikkledere, kvalitetsledere, kvalitetsrådgivere for flere yrkesgrupper, diagnostisk samarbeidspartner og som IKT-rådgivere
Norge har 33 yrkesgrupper med yrkestittel som krever autorisasjon, der bioingeniør er én av dem. Man kan ikke bruke yrkestittelen bioingeniør uten å ha norsk autorisasjon. Autorisasjonen viser at en bioingeniør har den faglige kompetansen og oppfyller de formelle kravene som tittelen tilsier.
Kapittel 2 – Bærebjelke og mangelvare
Rapport om bioingeniører kapittel 2
Laboratoriemedisin er en bærebjelke i dagens helsetjeneste. Flere rapporter og funn viser at det er en stadig større mangel på bioingeniører i laboratoriene. Med liten oppmerksomhet på mangelen gir det grunn til bekymring. I dette kapittelet skal vi se på hva som finnes av informasjon om tilstanden i laboratoriene i 2022.
Kapittel 3 – Om utdanningsbehov
Rapport om bioingeniører kapittel 3
Foreløpig er det ikke et problem å rekruttere søkere til studiet, og mangelen på bioingeniører kan i hovedsak løses på en måte - ved å utdanne flere. I dette kapittelet skal vi se på hva som styrer utdanningstakten og hvilke enkeltfaktorer som må på plass for å utdanne flere.
Kapittel 4 – Bærekraft og framtidstrender
Rapport om bioingeniører kapittel 4
En bærekraftig laboratorievirksomhet er avhengig av at det legges planer. I planene må det tas hensyn til lokale forhold og nasjonale perspektiver. Vi skal se nærmere på hva som styrer etterspørselen etter bioingeniører.
Kapittel 5 – Briste eller bære – konsekvenser
Rapport om bioingeniører kapittel 5
Hva skjer egentlig hvis det blir altfor få bioingeniører i Norge? Vi ser nærmere på hvilke konsekvenser dette vil få for pasienten, laboratoriet og samfunnet. Til sist i dette kapittelet finnes etterordet i rapporten.
Kapittel 6 – Vedlegg
Rapport om bioingeniører kapittel 6
I dette kapittelet finnes mer utfyllende informasjon fra rapporter og undersøkelser som er omtalt i tidligere kapitler. Blant annet Helsemod-undersøkelsene, innhold i regionale utviklingsplaner, oversikt over helseforetakene i Norge, artikkel om signaturkompetansen til bioingeniører og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning. Her finnes også referanselisten til rapporten.