Kaja Marienborg.jpg
Kaja Marienborg, leder i NITO Bioingeniørfaglig institutts fagstyre. 

I februar og mars ble det gjennomført en undersøkelse blant NITO BFIs medlemmer.

Undersøkelsen omhandlet blant annet NITO BFIs medlemstilbud, videreutdanning og kompetanseheving, arbeidspress og grunnbemanning samt karriereveier og motivasjon i helsesektoren.

Medlemmene ble også spurt om ytringsfrihet og i hvilken grad de opplever diskriminering, rasisme og vold fra pasienter.

De viktigste funnene fra undersøkelsen:

Fakta om undersøkelsen
  • Undersøkelsen gikk ut til 5000 medlemmer. 742 medlemmer valgte å svare på undersøkelsen, hvilket gir en svarprosent på 15 prosent.
  • Ni av ti av de som har valgt å svare på undersøkelsen jobber i helsesektoren
  • 69 prosent av de som valgte å svare jobber i fag- eller grunnstilling på sykehus eller privat laboratorium
  • Flest svar fra medlemmer i alderen 40-59 år
Karriereveier og motivasjon i helsesektoren
  • 69 prosent har en eller flere ganger vurdert å søke jobb utenfor helsesektoren
  • Det er mange årsaker til at medlemmene har vurdert jobber utenfor helsesektoren, blant disse er (flervalg):
  1. For lavt lønnsnivå (78 prosent)
  2. For høy arbeidsbelastning (62 prosent)
  3. Ikke gode nok muligheter for faglig utvikling (44 prosent)
  4. Dårlig ledelse (37 prosent)
Arbeidspress og grunnbemanning
  • 54 prosent opplevde flere eller langt flere sykmeldinger i 2023 enn vanlig.
  • 53 prosent opplever at det er vanskelig å rekruttere bioingeniører til sin arbeidsplass
  • To av tre opplever at grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig på sin arbeidsplass
  • Kun tre av ti ledere oppgir at helseforetaket har gjennomført en systematisk kartlegging over bemanningsbehovet i laboratoriet
  • To av ti ledere har rekruttert ansatte med annen utdannelse/kompetanse enn bioingeniørkompetanse for å fylle ledige stillinger
Ytringsfrihet
  • En av fem svarer at de har opplevd negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter ytringer om forhold knyttet til egen jobb/arbeidsgiver.  En av fire sier de har kollegaer som har opplevd negative reaksjoner etter tilsvarende ytringer.
  • Ytterligere seks prosent oppgir å ha fått negative reaksjoner etter ytring om saker som ikke berører jobb.
Opplevd diskriminering, rasisme, vold eller truende oppførsel fra pasienter
  • Tre av ti har blitt utsatt for vold eller truende oppførsel fra pasienter
  • Nærmere 60 prosent har en kollega/tidligere kollega som har blitt utsatt for vold eller truende oppførsel fra pasienter
  • Drøyt 10 prosent av de som har svart har selv blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter
  • 60 prosent oppgir å ha en kollega/tidligere kollega som har blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter
Videreutdanning og kompetanseheving
  • 72 prosent oppgir å ha deltatt på kurs siste fem år
  • En av fire har hatt muligheten til å ta studiepoenggivende kurs/videreutdanning/mastergrad siste fem år
  • Om lag halvparten opplever at arbeidsgiver legger til rette for muligheten til å ta relevante faglige kurs og/eller videreutdanning

- Resultatet av undersøkelsen har gitt oss viktig kunnskap som vi tar med oss i vårt videre arbeid. Både med hensyn til vårt eget medlemstilbud, men også med tanke på hvilke utfordringer våre medlemmer møter i det daglige, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI.

Lav grunnbemanning og høyt arbeidspress

- Det er bekymringsfullt at så mange som to tredjedeler av de som har svart opplever at grunnbemanningen på arbeidsplassen ikke er tilstrekkelig. Det er dessverre ikke overraskende, sier fagstyrelederen.

Halvparten svarer at det var flere eller langt flere sykemeldinger på arbeidsplassen i 2023 enn vanlig:

- Sykefravær er ofte en naturlig konsekvens av langvarig underbemanning og høy arbeidsbelastning. Det øker risikoen for feil, noe som kan påvirke pasientsikkerheten. I tillegg vil vedvarende problemer med høyt sykefravær og arbeidsbelastning føre til at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde bioingeniører i helsesektoren, påpeker Marienborg.

NITO BFI har lenge påpekt at det er bioingeniørmangel, og tallene fra undersøkelsen bekrefter dette. Halvparten oppgir at det er vanskelig å rekruttere bioingeniører til sin arbeidsplass.

Syv av ti har vurdert å søke jobb utenfor helsesektoren

- Vi vet at bioingeniører er attraktive også utenfor helsesektoren. Samtidig er lønnsnivået i for eksempel olje- og fiskerinæringen et helt annet. Det skaper kjempeutfordringer på sykehuset, fordi vi har så få bioingeniører allerede. Det er allerede et kjempestort problem, i stadig større grad.

Les også: 7 av 10 har vurdert å slutte

- Faglig utvikling og lønn står ikke i stil til arbeidsbelastningen. Konsekvensene vil også bli at helsevesenet vil fortsette å lekke personell til privatsektoren, mener hun.

Ytringsfrihet under press

Så mange som en av fem oppgir å ha fått negative reaksjoner fra arbeidsgiver etter ytringer om forhold knyttet til egen jobb/arbeidsgiver.

- Det er dessverre godt dokumentert at mange opplever en stadig lavere takhøyde for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet, sier Marienborg.

Hun påpeker at ansatte i utgangspunktet har ytringsfrihet, og at offentligheten både har en interesse og et behov for å få tilgang på kunnskapen og meninger fagpersoner har på ulike områder.

- Det er avgjørende at helsepersonell deltar i den offentlige debatten. Det er viktig at de som har fagkompetansen og som kjenner hvor skoen trykker, får uttale seg.

- Tillit og lojalitet til arbeidsgiver står sterkt i helsevesenet, men samtidig har vi plikt til å påpeke feil og mangler som ikke bare er til fare for pasientene, men også for de ansatte. Slike systemiske feil kan oppleves veldig nære og kan gjøre at det er svært ubehagelig å stå frem. Samtidig er det utrolig viktig at noen er modige nok til å gjøre nettopp det.

Opplevd diskriminering, rasisme, vold eller truende oppførsel fra pasienter

Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for vold eller truende oppførsel fra pasienter. I tillegg har drøyt 10 prosent av de som har svart selv blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter.

60 prosent oppgir å ha en kollega/tidligere kollega som har blitt utsatt for rasistiske ytringer eller diskriminerende oppførsel fra pasienter.

- Helsepersonell skal være trygge på jobb, samtidig er det vanskelig å gardere seg mot slike hendelser. Det er derfor viktig at alle helseforetak og sykehus har gode rutiner for hvordan slike hendelser skal håndteres og for ivaretakelse av den enkelte som blir utsatt for dette, avslutter Marienborg.