- Vi må legge bedre til rette, jobbe smartere og jobbe bedre sammen, sier statsministeren i sin hilsen.
Spiller en avgjørende rolle
- Jeg setter stor pris på statsministerens ord, og han har helt rett når han sier at vi må jobbe smartere og bedre sammen i framtida, sier Kaja Marienborg, leder for NITO Bioingeniørfaglig institutts fagstyre.
- Bioingeniører spiller en avgjørende rolle innen medisin og folkehelse, og innehar en kritisk kompetanse hvor spesialistmangel fører til at øvrige tjenester på sykehusene stopper opp.
- Skal vi lykkes med de omstillingene helsesektoren må igjennom, er det også nødvendig å jobbe smartere, og foreta klokere valg innen både diagnostikk, behandling og implementering av ny teknologi. Der har bioingeniørene en avgjørende rolle, sier Marienborg (bildet).
Det siste året har NITO BFI blitt en deltager og bidragsyter i "Kloke valg" og "Ikke stikk meg uten grunn"-kampanjene, hvor det blant annet har blitt arrangert en stor tverrfaglig workshop.
- En viktig del av det å bevare høy kvalitet og faglig sikkerhet, handler også om å se på hvilke analyser som kan reduseres.
Prøveresultater du kan stole på
Det er The International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS) som beslutter tema for bioingeniørdagen.
Tema for 2023-2024 er: Guardians of Quality and Patient Safety: Biomedical Laboratory Scientists.
Målet er å øke bevisstheten om nøkkelposisjonen bioingeniører har for diagnostikk, kvalitetssikring og utvikling, behandling, forskning og fremgang innen moderne helsevitenskap.
Etterspurt kompetanse
- Det er stor etterspørsel etter vår kompetanse, og jeg håper at mange unge også i år har vurdert - og søkt seg til - bioingeniørstudiet. Bioingeniører er attraktiv arbeidskraft og innehar verdifull kompetanse, også for arbeidsgivere utenfor helsesektoren.
- Skal vi klare å holde på kompetansen i sykehusene, må det bli mer attraktivt å jobbe i helsesektoren. Det handler både om lønn, og kompetanse- og utviklingsmuligheter.
Synlighet skaper gjenkjennelighet
- Synlighet for å markere oss som profesjon i helsedebatt hvor det kun omtales en håndfull helseprofesjoner, har aldri vært viktigere. Her har mange bioingeniører bidratt.
- Jeg vil trekke fram Marit Næss, leder av HUNT-studien, som ble kåret blant Norges 50 fremste tech-kvinner, bioingeniør Ingvild Eid fra St. Olavs hospital som stod fram under P3-aksjonen i fjor høst, Elisabeth Reither på TV-programmet Love Island og mange flere som har bidratt i offentlige debatter i flere ulike media.
- Vi har også, ved hjelp av dere, bidratt til å løfte fram saker gjennom året. Temaer som ytringsfrihet på jobben, rasisme mot helsearbeidere, sprøyteskrekk, bioingeniørmangel og behov for å sikre bioingeniørutdanningen på Innlandet grunnfinansiering, er saker vi har belyst med bioingeniørfaglig kompetanse i media.
- Selv om det kan virke som små dråper i et stort vann, har det en effekt. En effekt vi har begynt å se virkningen av ved at ordet bioingeniør nevnes oftere - og blir mer gjenkjenbart for folk flest.
Marker dagen
- Dette er deres dag. Hold faglige foredrag, ha stand for pasienter og andre yrkesgrupper eller marker dagen ved å ha lokal feiring på avdelingen, oppfordrer fagstyrelederen.
- På vegne av hele fagstyret vil jeg gratulere med dagen!
