Dagens Akademikeravtale innebærer at alle lønnsmidler i tariffoppgjørene fordeles rett ut til virksomhetene i staten.
- I årene siden 2016 da vi har forhandlet med egen avtale, er det rapportert om bedre stemning i forhandlingene. Lokal lønnspolitikk blir brukt som et reelt virkemiddel og det har vært færre saker i Statens lønnsutvalg, forteller Kristian Botnen, leder for NITOs tariffutvalg i statlig sektor.
- Vi ser også at utviklingen med tanke på likelønn har endret seg positivt på vår avtale, sett opp mot de andre avtalene.
Akademikerne streiket i vår for å beholde sin tariffavtale i staten. Avtalen ble inngått i 2016, og innebærer kollektive, lokale forhandlinger ute i virksomhetene. Staten ønsker nå en felles avtalemodell, noe Akademikerne mener er en bestilling fra regjeringen og som innebærer en politisk overstyring av partenes frie forhandlinger.
- Det som skal være forhandlinger mellom likeverdige parter har blitt redusert til en nemndsak. Det er nesten så man kan spekulere om statens plan var å ende i rikslønnsnemda, og at alt imellom bare har vært humper på veien, sier Botnen.
Staten ønsker altså en felles avtale der forhandlingene skjer sentralt, noe NITOs medlemmer ikke er tjent med, mener Kristian Botnen
- En sentralisert modell tjener hverken de som jobber i eller virksomhetene i staten. Da sitter de som forhandler langt unna de virksomhetene og medarbeiderne som vet hvordan forholdene er lokalt.
Botnen spør seg om man faktisk har reell forhandlingsrett når man er påtvunget en avtale med begrunnelsen at alle skal ha samme avtale.
- Staten har gått inn i oppgjøret med felles likelydende tariffavtaler som ultimatum, og har dermed i praksis gitt fra seg, og fratatt oss andre, forhandlingsretten.
Setter forhandlingsretten i fare
- Det er et paradoks at staten nå ønsker at avtalen som er inngått med YS, den minste av hovedsammenslutningene, skal være gjeldende for alle, mener Botnen.
Dersom dette skal være det bærende prinsippet videre vil det være nok for staten å bli enige med en hovedsammenslutning, mener han. Da kan de påberope seg "prinsippet" felles likelydende tariffavtaler og så påtvinge de andre et resultat uten videre forhandlinger.
- Dette vil igjen svekke forhandlingsretten samt statens motivasjon for å finne de beste løsningene for alle parter.
Lokalt har håndteringen av årets oppgjør skapt usikkerhet og spørsmål blant NITOs medlemmer og tillitsvalgte, forteller Kristian Botnen
Skaper problemer for medlemmer og tillitsvalgte
For NITOs tillitsvalgte har det vært, og er, stor usikkerhet om når og hva man kan begynne å forberede. Staten har vært utydelig i sin kommunikasjon til virksomhetene, noe som har ført til at mange har satt alt av forberedelser på pause frem til en kjennelse foreligger.
- Jeg er redd for at tidspress og dårlige forberedelser vil være negativt for sluttresultatet, sier Botnen.
Medlemmer på sin side lurer på når de kan forvente å se et resultat på lønnsutbetalingen, og hvordan dette vil påvirke andre økonomiske forhold. Som for eksempel skatt.
- Problemstillingen med forsinket lønnsoppgjør (utbetaling i 2025) ble kjent for staten allerede i august, men ennå har de ikke kunne si noe om potensielle konsekvenser av dette, påpeker Botnen.