Dette betyr statsbudsjettet for deg

Den forhøyede arbeidsgiveravgiften på lønninger over kr 850.000 pr år fjernes fra årsskiftet. Dette var varslet allerede før sommeren. Den forhøyede avgiften har vært en ekstraskatt for virksomheter som har behov for høy kompetanse, ikke minst ingeniører. NITO har vært kritisk til skatten og har jobbet aktivt for å få den fjernet.

Fagforeningsfradraget økes med 250 kroner fra 8000 kr til 8250. Økningen er i tråd med NITOs ønsker om en årlig justering av satsen. For NITO-medlemmer vil ikke dette utgjøre noen forskjell, da NITOs medlemskontingent ligger under både nåværende og ny foreslått sats.

NITO BFI er skuffet over at Gjør kloke valg-kampanjen ikke er sikret finansiering gjennom en fast årlig bevilgning i statsbudsjettet for 2025. Kampanjen har som mål å redusere unødvendig prøvetaking og analyser, overdiagnostisering og overbehandling.

Den er et av mange virkemidler for å få bukt med ventetidene i helsesektoren. Regjeringen burde ha satt av midler til å støtte initiativer som fremmer faglig begrunnet reduksjon av medisinsk overaktivitet. Dette ville bidratt til bedre pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av helseressurser.

NITO BFI er en av flere organisasjoner som er tilsluttet denne kampanjen.

NITO er positive til regjeringens forslag om å heve grensen for hva man kan tjene helt uten å betale skatt fra 70.000 til 100.000 kroner pr år. Dette slår godt ut for mange studenter som har små deltidsstillinger ved siden av studiene. For inntekt mellom 100.000 og 200.000 blir det heller ikke ordinær inntektsskatt, men her slår trygdeavgiften på 7,8 % inn.

NITO er positive til regjeringens satsing på flere oppstartsbedrifter. Gründermeldingen i 2024 og økt støtte på 52 millioner kroner i 2025 vil gi gründere bedre muligheter til å utvikle innovative selskaper som kan bidra til nye arbeidsplasser og styrket konkurransekraft. Dette er viktige tiltak for å sikre fremtidig verdiskaping i Norge, men ikke nok. 

NITO er positive til regjeringens videreføring av Grønn plattform. Dette er et viktig verktøy for å fremme lønnsom og bærekraftig grønn omstilling i norsk industri. Utlysningen av 823,5 millioner kroner til nye, treårige forsknings- og innovasjonsprosjekter vil gi industrien ressurser til å utvikle teknologier og løsninger som bidrar til et grønt industriløft.  

100 nye studieplasser i IKT er ikke nok. Norsk arbeidsliv har behov for minst 40.000 flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030. For å oppnå dette er det behov for ca 1700 flere studieplasser hvert år. IKT-Kompetanse er en forutsetning for å finne smartere, mer effektive og grønnere løsninger, ta i bruk ny teknologi og ikke minst kunstig intelligens, og samtidig sikre høy verdiskaping for å opprettholde og utvikle velferdssamfunnet.    

Regjeringa foreslår å styrke realfagsopplæringa i grunnskolen med en nasjonal satsing på matematikk og naturfag med henholdsvis 15 mill. kroner og 10 mill. kroner. NITO er glad for at regjeringen anerkjenner behovet for en sterkere satsing på realfagene, men er samtidig bekymret for at dette ikke er nok. De internasjonale undersøkelsene viser en alvorlig nedgang i realfag. Vi trenger flere timer i naturfag i ungdomsskolen. NITO mener at timetallet må økes med 50 % for at vi skal være på nivå med Sverige og Finland.

Departementet foreslår 15 millioner til å videreføre bransjeprogrammet for industri- og byggenæringa for tre nye år. Departementet vil etablere to nye bransjeprogram – et for helse- og omsorgssektoren og et for solkraftbransjen. Behovet for omstilling og kompetanseutvikling i energibransjen er stort både innen olje-, gass- og fornybar. NITO mener satsingen på kompetanseutvikling i denne sektoren må styrkes ut over solkraftbransjen.  

Regjeringens kutt i merverdiavgift på vann og avløp i statsbudsjettet for 2025, er fint for forbrukerne, men hjelper ikke kommuneøkonomien. Det ligger mange gamle rør i bakken som må skiftes. Det vil ha en kostnad. NITO mener regjeringen må bidra for å få fortgang i arbeidet med å bytte ut gammelt ledningsnett, for eksempel gjennom å yte kommunene rentefrie lån.

Å lykkes med flytende havvind vil være avgjørende i energiomstillingen for både Norge og Europa. Flytende havvind er også helt avgjørende for å etablere havvind som en stor norsk eksportnæring Det er derfor viktig å komme i gang med større prosjekter, som kan bidra til standardisering og økte stordriftsfordeler i leverandørkjeden, og dermed være med på å bringe kostnadene ned.

Det er viktig at Regjering og Stortinget bidrar med forutsigbarhet og sikrer finansiering av de første flytende havvindprosjektene, og at vi får utlyst og tildelt de første havvindområdene på Utsira Nord snarest. Det er positivt at regjeringen vil sikre finansiering av det første storskala flytende havvindprosjektet.

Havvindutbyggingen på Utsira Nord er imidlertid redusert fra to til ett prosjekt. NITO frykter at dette ikke er tilstrekkelig for industrialiseringen av flytende havvind. Framover må det tas konkrete grep for å støtte den langsiktige satsingen på flytende havvind. Kommende runder bør konkretiseres nå – det er viktig for å sikre forutsigbarhet og industriell oppbygging. Konklusjon: Det må satses mer offensivt – «stegvis og ansvarlig» er positivt, men ikke tilstrekkelig.

Regjeringen foreslår økt pendlerfradrag i statsbudsjettet. Flere ingeniører pendler, og NITO er positive til at pendlerfradraget og kilometersatsen ved pendling økes. Å pendle langt er en belastning i seg selv, så en reduksjon i den økonomiske belastningen er positivt, selv om justeringene er beskjedne.