Julematsesongen er i gang, og med den kommer fettet i dass som tetter rørene. Men fett er ikke det rareste som har dukket opp i filtrene på renseanleggene.
Eksempler på ting man har funnet i norske kloakksystemer:
- Vaskekluter
- Vaskemopper
- Engangshansker
- Munnbind (økende trend i koronatiden)
klær, (t-skjorter, truser, BH, slips mm. Men også store gjenstander som jakker er funnet) - Kondomer
- Leketøy for både barn og voksne
- Fjernkontroller
- Kniver
- Verktøy
- Golfballer
- Bankkort
- Førerkort
- Gifteringer
- Smykker
- Klokker
- Gebiss
- Levende fisk
- Brennbar væske
- Narkotika
- Toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner og pads,)
- Linseetuier
- Sneiper og snusbleier
- Juletrepynt
- Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall.
Lein påpeker at dette er særlig viktig å huske på nå i julestria. Fett, matrester, våtservietter og mye annet som kastes i toalettene gjør at vi får endra større utfordringer med avløpssystemet enn det som kommer som følge av vanlig bruk og slitasje.
Enorme fettberg
Lein forteller at alt dette blir propper i avløpssystemet. I jula er dette en spesielt aktuell problemstilling fordi vi spiser mye mer fet mat enn ellers i året.
- Ribbefettet som blir til overs skal i restavfallet. Det er lett å forstå når man ser hvordan fettet tykner når det blir avkjølt. Du har ikke lyst til at det fettet skal danne propper i avløpet ditt.
- Og om det klarer å komme seg fra ditt avløp, ender det opp som enorme fettberg lenger ute i systemet, sier Lein og minner om nyhetssaken for et par år siden der vi fikk se bilder av et fettberg i Londons avløpssystem som var på størrelse med en buss.
Store kostnader
Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene om sunt dovett.
- Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv.
- Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet. Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette er det fortsatt mange som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.
Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad.
- Rørleggervakta på utrykning på julaften er ikke billig. Ribbefett og annet flytende fett bør helles i en melkekartong og kastes. Man kan også la det stivne, det er lettere å kvitte seg med kaldt fett enn flytende, varmt fett, sier Lein.
Rottefôr
- Det er ellers en gjeng der nede i mørket som gleder seg når festmiddagen kommer seilende. Matrester i avløpssystemet gir god næring til de mange rottene som lever der. Det blir færre rotter om de har mindre å spise i kloakken, sier Lein.
Dovettregler
- Ikke bruk do som søppelbøtte
- Fett og matavfall skal ikke i avløpet!
- Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do
På inspeksjon hos vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
Ressurser som kan gjenvinnes – fett gir ny energi
NITO-president Trond Markussen minner om at også fett og matrester er ressurser som kan gjenbrukes.
- Matavfall blir biogass og biogjødsel som kan benyttes som drivstoff, mens biogjødsel brukes av jordbruket. Vi må bli enda flinkere til å se på avfall som en ressurs.
- Vi må utvikle teknologi som skaper nye muligheter for gjenbruk og dermed også mindre belastning for miljøet. Både innen vann – og avløp, og i ressurshåndtering er det mange spennende ingeniørarbeidsplasser, og i framtida vil det forhåpentligvis bli flere.
Slik behandler du fett og annet matavfall (fettvett.no)
Og slik sorterer du emballasje
Alt om vann og avløp i Oslo (Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune)
Se også innslag med NITO på NRK Østlandssendingen: Fett i kloakk