Dette betyr statsbudsjettet for deg som er ingeniør og teknolog

NITO er glad for at høyprisbidraget på vann- og vindkraft blir skrotet. NITO var svært kritiske når denne ordningen først ble innført, da den hemmer viktig utbygging og investeringer i sektoren. NITO mener det er helt riktig å fjerne denne avgiften, spesielt i en periode hvor Norges kraftoverskudd er i ferd med å forsvinne. Avviklingen er viktig for utbyggingen av mer fornybar energi, for klimaet og for industrien.

NITO frykter det nye forslaget ikke er godt nok for å sikre økt produksjon i årene framover. Regjeringen har i sitt forslag foreslått et justert forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en nedjustert sats og endringer i overgangsordningene. Det er likevel tvilsomt om dette er tilstrekkelig til å opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk.

NITO er skuffet over at regjeringen svekker CO2-kompensasjonsordningen ved å heve kvoteprisgulvet, og dermed øker risikoen for karbonlekkasje. Samtidig som kvoteprisgulvet heves foreslår regjeringen å øke CO2-kompensasjonsordningen med 1,7 milliarder kroner. NITO mener dagens ordning bidrar til investeringer i ny og eksisterende grønn industri. Ikke minst i lys av USAs IRA og EUs tilsvar er vi skuffet over at regjeringen ikke utnytter handlingsrommet som EU åpner for i denne ordningen.

Fagforeningsfradraget økes med 300 kroner fra 7700 kr til 8000, på linje med forventet prisvekst. Økningen er i tråd med NITOs ønsker om en årlig justering av satsen. For NITO-medlemmer vil ikke dette utgjøre noen forskjell, da NITOs medlemskontingent ligger under både nåværende og ny foreslått sats.

Regjeringen foreslår å juster opp satsene for fradrag og dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat og hybel uten kokemuligheter til 400 kroner. Dette vil bedre reflektere de reelle kostnadene og ulempene ved å bo på disse formene for innkvartering og være på linje med lignende satser.

Regjeringa forenkler den resultatbaserte delen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Antallet kategorier blir redusert fra seks til tre, og satsene er justert opp sammenliknet med satsene før endringene i systemet. NITO har i mange år etterlyst en endring i finansieringssystemet som løfter opp de utstyrskrevende utdanningene fra et uforholdsmessig lavt nivå.

Slik det ser ut nå vil ingeniør- og teknologiutdanningene får et løft i forhold til gammel ordning. Det er et skritt i riktig retning, selv om vi hadde ønsket oss en enda sterkere prioritering av de teknologitunge utdanningene. Forhåpentligvis gir det nye systemet et insitament for utdanningsinstitusjonene til å prioritere utdanningene i tråd med arbeidslivets behov.

Rundt 340 mill. kroner flyttes fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til rammetilskuddet til universiteter og høgskoler. Dette innebærer blant annet at ordningen med sentre for fremragende utdanning avvikles. Disse ordningene har vært viktige for å bygge opp kvaliteten i høyere utdanning siden 2010. NITO er bekymret for videre kvalitetsutvikling ved universiteter og høgskoler hvis disse ordningene bortfaller.

Budsjettforslaget legger til rette for fem bransjeprogram i 2024, og det innebærer at det kan etableres program for to nye bransjer (IKT og informasjonssikkerhet og for finans). Bransjeprogram for olje- gass- og leverandørindustrien og for Maritim sektor vil fases ut i 2024. Det betyr at tilbud som allerede har fått tildeling blir gjennomført, men det lyses ikke ut nye i disse bransjene. Dette er bransjer som har stort behov for omstilling, og NITO har ønsket en mer langsiktig finansiering av bransjeprogrammene. Det tar lang til å utvikle og iverksette tilbud som treffer bransjens behov.

NITO mener det er positivt at regjeringen viderefører satsingen på karbonfangst og –lagring, samt at testsenteret på Mongstad får videre bevilgning. Prosjektet er avgjørende for at Norge skal nå sine mål og forpliktelser.

NITO er skuffet over manglende satsing på tilskuddsordningen til kommunene på klimatilpasning. Ordningen videreføres på samme nivå, noe som betyr en reel nedgang. Det er et skrikende behov for at det satses på tiltak i kommunene nå. Ordningen med klimasats lider også. Det er svakt at det ikke bevilges penger som kommunene kan søke på til neste år, det betyr at denne ordningen i praksis legges ned. Det vil koste oss dyrt å sitte på gjerdet.

NITO er positive til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging med 220 millioner kroner. NITO mener det fortsatt er et større behov og vil følge opp med tett kontakt med det nye samarbeidsutvalget som skal nedsettes.

Regjeringen foreslår nok en gang å kutte i budsjettet på forskning til ny klimavennlig teknologi. NITO mener det er et paradoks at regjeringen ytterligere nedprioriterer ny klimavennlig teknologi med tanke på de utfordringene vi står overfor.

Regjeringen foreslår å bevilge 400 millioner kroner til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er grunnlag for markedsbasert utbygging. Dette vil være en økning med omtrent 24 millioner kroner. Likevel er dette langt fra det som er nødvendig for å utvikle bredbåndsinfrastrukturen. NITO mener staten må øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til minst 1 milliard kroner for 2023, og holdes på det nivået fram til utgangen av 2025.

Regjeringen foreslår å bruke minst én milliard kroner over fem år til satsing på kunstig intelligens, databehandling og digital trygghet. Grepet for å øke forskningsinnsatsen til disse områdene er en viktig investering. Likevel er bidraget forholdsvis beskjedent med tanke på at KI forventes å endre ikke bare måten vi jobber på, men også samfunnet vi lever i. Uten betydelige investeringer i KI, mener NITO at vi risikerer å sakke akterut i forhold til andre land som investerer tungt i teknologien.

Se også: Selv med en KI-milliard risikerer vi å sakke akterut (Digi.no)

NITO er fornøyd med at prosjektet Jenter og teknologi får økt støtten med 230.000 kroner.