Vi trenger mer handling og innovasjon. NITO har gjennom en innovasjonskonkurranse i samarbeid med Ingeniører Uten Grenser (IUG) og Tanzania Explorer vist vei.
Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havet, og mellom 70 til 80 prosent av dette er plast. Plast som ligger på stranden for lenge blir gjort om til mikroplast som fiskene spiser. Når vi mennesker fanger fisken og spiser den, vil mikroplastpartikler komme i menneskekroppen.
For å løse noe av denne globale utfordringen arrangerte NITO tidligere i år en innovasjonskonkurranse i samarbeid med IUG og Tanzania Explorer. Åtte ulike lag med NITO-studenter fra hele landet jobbet med å finne teknologiske løsninger og innovative forretningsmodeller for en resirkuleringscontainer i Tanzania. Av disse lagene gikk to lag helt til topps, og fikk dermed muligheten til å reise til Tanzania for å sette sine løsninger ut i praksis.
Det ene vinnerlaget består av: Stina Valheim (26) og Signe Buhl (26), med bakgrunn i Shipping management og maskinteknikk som går master på NTNUs entreprenørskole. Det andre laget som vant fram med sin løsning, består av Astrid Fossum (23) og Marit Breimo (23), energi, klima og miljø, sivilingeniør samt Silje Moe Stangstuen (28), sivilingeniør i romfysikk, alle studenter ved Universitetet i Tromsø.
Problem og løsning
Problemstillingen studentene fikk var å finne en innovativ løsning for å håndtere forsøplingen i Tanzania gjennom en resirkuleringscontainer, i tillegg til å skape lokalverdi for befolkningen gjennom nye arbeidsplasser.
Løsningen deres handler om å resirkulere PET-flasker til filamenter til 3D-printing, PP-, PVC og annen type plastikk til å smelte om til andre produkter gjennom blant annet injeksjon-molding til støpeformer og videre til produkter. 60 prosent av plasten på stranden i Dar es Salaam er PET-flasker, og dermed har hovedfokuset vært på det.
I tillegg til problemet med plastforsøpling og mikroplast, er det også en utfordring at lokalbefolkningen brenner eller graver ned plasten for å bli kvitt det, noe som fører til å forurensning. Vi har da en løsning som kan være med på å begrense noe av dette problemet.
- På stranden i Dar es Salaam er det mye PET-plastikk. Vi satte oss derfor ned og tenkte på hva det kan gjøres ut av dette. Vi kom fram til en løsning om å lage filament av PET-flasker. Disse filamentene kan brukes for å produsere reservedeler til maskiner, eller det kan eksporteres både lokalt og internasjonalt for de som ønsker å produsere produkter av 3D. Når du først har filament, kan man produsere nesten akkurat det man vil, sier ingeniørstudentene til NITO.
Ingeniører har et ansvar
Studentene mener at som ingeniører har de et ansvar til å lære bort det de kan. At de kan dele kunnskap på tvers av landegrenser er essensielt for innovasjon og til å bygge en bærekraftig framtid for alle. Det er nøkkelen til mye innovasjon og en bærekraftig verden.
- Vi har bevist at det er noe i denne ideen, og nå er det viktig å få en bedrift og en bærekraftig businessmodell rundt dette, sier Astrid Fossum og Marit Breimo.
- Alle de lokale innbyggerne vi har møtt i forbindelse med prosjektet, er engasjerte og anser forsøplingen som et problem. De har god forståelse for hva slags plast vi kan utnytte og ikke. De har også fort blitt engasjert i prosjektet. De har samlet flaskekorker og flasker, og vi har stor tro på at dette prosjektet vil fortsette med lokalt engasjement, sier Silje Moe Stangstuen.
Veien videre
Innovasjon og teknologi er essensielt for å skape innovative løsninger for reelle samfunnsutfordringer og bidra til det grønne skiftet.
- Løsningen vår er ikke nødvendigvis banebrytende, men den er et steg i riktig retning. Dette får fokus på problemet, og at man faktisk kan gi plastavfallet merverdi gjennom å benytte det på denne måten, sier Breimo.
I Dar es Salaam behandles plastavfall på tre ulike måter: Enten brennes det, graves ned eller man lar plastavfallet ligge.
- Vi har nå jobbet med vår løsning, og vi ser at det fungerer bra. Det er lokalbefolkningen sammen med oss som skal jobbe videre med prosjektet, og vi har troen på at de nå har fått et godt utgangspunkt å bygge videre på. De lokale er dyktige og engasjerte i dette prosjektet, og har fått god opplæring i drift av maskinene og produksjonen, avslutter studentene.
- Det er lett å bli motløs
NITOs president, Trond Markussen sier at et er lett å bli motløs når man leser og hører om klima- og miljøutfordringene verden står overfor. Og det er nok lett å tenke at det man gjør som enkeltmenneske, bedrift eller samfunn ikke strekker til i global sammenheng.
- Likevel, som leder for NITOs nesten 100.000 medlemmer er jeg for det meste optimist, fordi jeg daglig hører om ny teknologi og løsninger som vil bidra til å bygge et mer bærekraftig samfunn og infrastruktur.
- Disse ukene har jeg kjent spesielt på denne optimismen, fordi vi i NITO har gjennomført en innovasjonskonkurranse for ingeniør- og teknologistudenter. Dette er en god start, nå trenger vi handling og mer innovasjon.
- Vi må alle tenke nytt og ta ansvar i arbeidet vårt for om vi kan løse egne arbeidsoppgaver og bedriftens mål på en mer bærekraftig måte. Som ingeniør eller teknolog har du kompetanse som er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å løse miljøproblemene, sier han.
Markussen mener at å se framtidas ingeniører og teknologer jobbe så engasjert og vært så innovative for å bidra til å løse den globale plastforsøplingen, gir han troen på at dette får vi til.
- Vi skal løse klima- og miljøutfordringene. Men vi må brette opp ermene alle sammen og sette i gang nå, sier NITO-presidenten.
