En av hovedbekymringene til NITO-advokat Hege Glimsdal (bildet) og hennes kollegaer er at avtalene oftere fratar arbeidstakeren rettigheter og påfører dem flere forpliktelser enn tidligere.
Hva bør være med i arbeidsavtalen din?
NITO-advokatenes avtalesjekk- Arbeidsavtalen sier noe om hvilke rettigheter og plikter du har på jobb. Les nøye gjennom før du signerer
- Kanskje er det noe i avtalen du kan forhandle på?
For selv om arbeidsavtalen skal bidra til klarhet om rettigheter og plikter i et arbeidsforhold, forbeholder arbeidsgivere seg selv en utstrakt endringsadgang. Dette gjør vilkårene i arbeidsforholdet mer uforutsigbare.
- Det benyttes begreper som «til enhver tid», «kan endres», «har for tiden», «p.t.» eller lignende. Der det i tidligere avtaler gikk klart fram hvor lang ferie arbeidstakeren hadde krav på, står det nå ofte at arbeidsgiver «for tiden» praktiserer fem uker ferie etter «de til enhver tid gjeldende interne retningslinjer».
- Det vil si at arbeidsgiveren ensidig kan endre lengden på ferien til lovens minstekrav på et senere tidspunkt. Arbeidstakerens rettigheter uthules, uten at dette nødvendigvis fremstår klart for arbeidstakeren, påpeker Glimsdal.
- NITO får ganske mange henvendelser fra medlemmer som har fått tilbud om en arbeidsavtale, og som er veldig usikre på hvilke rettigheter og plikter avtalen egentlig gir dem.
Glimsdal mener imidlertid at arbeidsgiver aldri står helt fritt til å gjøre endringer dersom det gjelder helt generelle forbehold, som for eksempel ved endring av arbeidssted, arbeidsoppgaver og arbeidstid.
NITO-advokatene bistår med gjennomgang av arbeidsavtaler
Mange tenker ikke over hvor viktig det som står i arbeidskontrakten er. De fleste arbeidsforhold forløper fint uten at du trenger å hente opp arbeidskontrakten. Men dersom det oppstår en tvist, vil imidlertid det som står i arbeidskontrakten ofte ha avgjørende betydning. Men da er det også viktig at avtalen er klar og tydelig, og ikke full av eventualiteter og forbehold.
Som NITO-medlem kan du sende inn din arbeidskontrakt til en av våre eksperter på arbeidsrett for en gratis gjennomgang.
- Styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er skjevt ved avtaleinngåelsen, og arbeidstakerne er sjelden i en god posisjon for å forhandle på innholdet. Våre medlemmer må lese arbeidsavtalen nøye slik at de forstår hva de signerer på, sier Glimsdal.
Høyesterett satte nylig en avtaleklausul om lønnstrekk til side blant annet fordi klausulen var en ren standardklausul og ikke noe som var fremforhandlet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Unødvendig kompliserte arbeidskontrakter
Glimsdal forteller at avtaler som normalt var på to sider er nå ofte på fem, gjerne med flere vedlegg. En del avtaler har også et utilgjengelig språk.
Særlig der arbeidsgiveren har internasjonale eiere ser NITO-advokatene denne utviklingen.
- De internasjonale eierne tar gjerne med seg avtaletradisjoner som er ulikt det vi er vant med. Dette er en ulempe for arbeidstakerne og etter vårt syn en unødvendig rettsliggjøring av arbeidsforholdet. Det skapes en usikkerhet knyttet til rettigheter som igjen vil kunne være en kime til konflikter. NITO kan heller ikke se at en slik utvikling gagner arbeidsgivere, sier hun.
Når arbeidsgiver helgarderer seg
Avslutningsvis viser Glimsdal til at noen arbeidsgiver tar med bestemmelser for sikkerhets skyld.
- Et eksempel er en utstrakt bruk av konkurranseklausuler, som begrenser arbeidstakers adgang til å tiltre stilling hos en konkurrent etter arbeidsforholdets opphør.
Her bommer mange arbeidsgivere, mener Glimsdal, og viser til at konkurranseklausuler kan bare brukes når arbeidsgiver har et særlig behov for vern, for en begrenset periode og det skal gis kompensasjon.
- Klausulene brukes imidlertid over en lav sko, selv i arbeidsforhold som ikke lovlig kan omfattes av konkurranseklausuler.
- Vi ser arbeidsgivere som «sikrer seg» bestemmelser om totaloverdragelse av immaterielle rettigheter fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Lovverket inneholder etter NITOs syn gode balanserte bestemmelser. Når reglene fravikes systematisk i arbeidsgivers favør, mister lovbestemmelsene etter hvert sin betydning. Dette er uheldig, avslutter hun.
Se også: Hvem har rett til oppfinnelsen – du eller arbeidsgiver?