Å komme ut av skapet har vært en lang prosess. Så tok hun motet til seg.
- Jeg informerte avdelingsleder og hovedverneombud på forhånd, men ikke tillitsvalgt, siden det var meg. Til leder la jeg det bare fram som et faktum at jeg kom til å komme ut.
- Jeg stolte på at jeg var med i en bra fagforening og at jeg hadde et oppgående hovedverneombud. Jeg hadde også stor tillit til ledelsen. Men uten at Likestillings- og diskrimineringsloven hadde inkludert kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som diskrimineringsgrunnlag, hadde jeg aldri våget å komme ut.
- Det gikk svært bra å komme ut som transperson på arbeidsplassen min.
Det forteller Elin Stillingen, seniorrådgiver i Justervesenet. Her jobber hun med arkiv og IKT. Elin har vært NITO-medlem i elleve år, sittet i styret i bedriftsgruppen i to omganger, og er for tiden nestleder.
Det er nå fem år siden Elin kom ut av skapet på jobben, første gang.
Les også: Arbeidsplassen skal være inkluderende
Kom ut på julebordet
- Jeg møtte opp i kvinneuttrykk på julebordet, for å få det unnagjort, og det gikk veldig bra. Folk tok godt imot meg, men jeg merket en betydelig forskjell på de som var på julebordet, og de som ikke var der, forteller hun åpenhjertig.
Som tillitsvalgt var hun litt redd for ikke å bli tatt alvorlig, og var bekymret for at dette skulle gå ut over andre NITO-medlemmer i forbindelse med for eksempel lokale lønnsforhandlinger. Derfor valgte hun å gå ut av styret når valgperioden gikk ut noen uker etterpå.
Heldigvis for NITO valgte hun å ta verv igjen.
- For et par år siden hadde jeg lyst til å være tillitsvalgt igjen og ble valgt inn. Jeg forhandlet lønn lokalt. For første gang noensinne fikk NITO mer enn sin andel av lønnsmassen. Min frykt viste seg å være ubegrunnet. Nå gjelder det bare å få et like godt resultat for NITOs medlemmer i 2021.
Ut av skapet en gang til
I 2020 kom Elin ut på arbeidsplassen som kvinne.
- Denne gangen styrte jeg hele prosessen fint alene. Jeg skrev et lengre innlegg på intranettet. Da jeg endret navn og juridisk kjønn, gikk det kjapt for arbeidsgiver å få oppdatert alt som da ble nødvendig å endre i IKT-systemer og personaldokumentasjon. Det ga spesielt en god følelse å se sitt nye navn på kontordøren. Kolleger er nå svært flinke til å bruke riktig navn og pronomen.
Elin forteller at arbeidsgiver har vært veldig forståelsesfull. - De ser verdien i uten å blunke gi meg nødvendig fri til å skaffe meg helsehjelp, og oppfølging av den. Til gjengjeld har jeg vært åpen om dette overfor leder.
Dette har gjort meg til en bedre kollega
- De vet de får beholde en glad arbeidstaker. Det er ingen tvil om at å være åpen om hvem jeg er, har gjort meg til en bedre kollega og medarbeider. På jobb fokuserer man selvfølgelig mest på jobben, men når du tilbringer åtte timer hver dag der, så blir det sosiale ved kaffemaskinen, lunsjpausen og småpraten i gangene utrolig viktig. Dette er selvsagt noe vi har savnet i koronatiden.
Elin tror arbeidsgivere har mye å tjene på å være åpne når de skal rekruttere, og mener de gjerne bør bruke det at de har åpne LHBTIQ-personer i presentasjonen av arbeidsplassen. Er det en arbeidsplass med mangfold, i kjønn, alder, minoritetsbakgrunn osv., vil det være et fortrinn for å rekruttere gode arbeidstakere, mener hun.
- Mangfold gir mer kreativitet. Der hvor alle tenker likt, tenkes det ikke mye. Mangfold med LHBTIQ-personer i miljøet er bra. Elin oppfordrer arbeidsgiver til å bry seg og ikke være redd for å spørre hvordan det går.
Det eneste Elin er misfornøyd med på jobben, er at det ikke finnes en løsning for garderobe for transpersoner. Hun har ikke mulighet til trening i arbeidstiden, fordi det bare finnes dame- og herregarderobe.
Utfordrer om bruk av navn og å inkludere
- Kolleger bør være flinke til å bruke rett navn og pronomen på transpersoner etter at de har kommet ut. Om noen bruker gammelt navn, kan det oppleves ubehagelig og belastende.
- Verre er det om kolleger ikke respekterer transfolk når de har fortalt hvem de er. Det skjer. Jeg vet om flere tilfeller der transfolk har byttet jobb, eller falt ut av arbeidslivet, på grunn av mobbing. Verst er det der hvor ledelsen er en del av det problemet.
Elin mener det er bra at NITO markerer Pride og understreker at ingen skal diskrimineres i arbeidslivet.
- Noe riktig må jo NITO har gjort, når jeg vet om flere andre transkvinner som er medlem i NITO. Når jeg har vervet andre er det også med argumenter om inkludering og om at jeg har blitt godt ivaretatt lønnsmessig. Et ønske jeg har er at NITO oppretter et skeivt utvalg som kan jobbe med LHBTIQ-saker.