Våre data benyttes allerede i storskala av globale aktører som vil tjene penger på oss. Hvordan kan vi sørge for å nyttiggjøre oss våre egne data, som for eksempel helsedata på en god måte?
Helsesektoren er opptatt av personvern og den digitale utviklingen går saktere der enn ellers i samfunnet. Er det uetisk å ikke benytte disse datakildene for å gjøre våre liv bedre ved å gi forskningen tilgang eller ta i bruk maskinlæring til å stille diagnoser?
Se opptak av streamen: Kunstig intelligens og digital etikk
NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI) inviterte til streamsending for å gi økt kunnskap og etisk debatt om ny teknologi.
Etikk er et beslutningsverktøy som hjelper oss med vanskelige valg, når ulike hensyn må avveies på veien til det gode liv. Trenger vi en egen etikk for digitale tider?
- Nei, mener Inga Strümke, utdannet fysiker og forsker innen kunstig intelligens ved forskningsinstituttet Simula. Hun var en av foredragsholderne på NITO Bioingeniørfaglig institutts (BFI) arrangement om kunstig intelligens og digital etikk.
- Vi trenger den gode, gamle etikken mer enn noensinne. Kunstig intelligens resirkulerer våre etiske problemstillinger. Vi trenger imidlertid å formalisere etikken mere og bedre.
Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, rangerte i 2020 Strümke blant Norges 50 fremste tech-kvinner.
Hun er også en av grunnleggerne av Norsk råd for digital etikk (NORDE), Norges første tankesmie for digital etikk. Hovedformålet med opprettelsen av NORDE var å skape en arena hvor eksperter fra ulike fagfelt kan diskutere digital etikk.
Strümke etterlyser en grunnleggende samfunnsdebatt om bruk av kunstig intelligens i Norge.
- Det er ikke tilstrekkelig at maskinlæringsekspertene, etikerne eller personvernekspertene diskuterer temaet hver for seg, påpekte hun i sitt foredrag.
- Vi har ikke en gang en digitaliseringsminister i Norge lenger, og vi trenger rammeverk i Norge for algoritmerevisjon og etiske retningslinjer for å møte utfordringene vi står overfor.
Kunstig intelligens i helsesektoren
Strümke påpekte at kunstig intelligens fortsatt sliter med ting som vi mennesker intuitivt forstår. Det er en forventning om at kunstig intelligens i bruk innen helse både kan diagnostisere mer effektivt og treffsikkert, og gi legene mer tid til pasienter.
Virkeligheten er at det er veldig få verktøy som er godkjente og i klinisk bruk. Dessuten er de nødvendige registrene vanskelige å lage.
Helga Brøgger som er radiolog ved Oslo Universitetssykehus og Statens helsetilsyn, samt leder av Norsk radiologforening, var også med som foredragsholdere på arrangementet.
Hun snakket om kunstig intelligens i helsesektoren, sett fra sitt faglige ståsted.
Mye forskning og utvikling gjenstår
Hun trakk fram at kunstig intelligens og maskinlæring kan gi gevinster i helsevesenet både innen diagnostikk og tolking av medisinske bilder. Men selv om bruken av kunstig intelligens har kommet et lite stykke på vei, er det fortsatt mye forskning og utvikling som gjenstår før man er i stand til å utnytte de mulighetene som finnes.
I sitt foredrag snakket Brøgger om de vurderinger man må ta med hensyn til hvilke algoritmer man kan eller skal kjøpe og hvilke som man best utvikler selv. Hun tok også opp hvordan disse verktøyene kan integreres i helsesektoren
Åsa Gyberg-Karlsson, er er biomedicinsk analytiker, e-hälsostrateg samt medlem av Statens medicinsk-etiska råd (SMER) i Sverige. Hun hadde som tema e-helse og etikk, og hvordan ny teknologi og e-helse påvirker hverdagen til bioingeniører.
- E-helse er å anvende digitale verktøy og utveksle informasjon digitalt for å oppnå og ta vare på helsen, forklarte Gyberg-Karlsson, med henvisning til WHOs definisjon.
Hun fortalte blant annet om hvordan covid-19-pandemien har framskyndet bruk av digitalisering og digitale løsninger på flere områder.
Samtidig som det skjer en rask utvikling påpekte hun at det er viktig å stille spørsmål ved hvordan programmene er laget, og hvem som har ansvar for innholdet. Hun advarer også om faren for "alert fatigue", som gjør at vi ikke reagerer.