Det er kapasitetsutfordringer knyttet til molekylærbiologisk påvisning av koronavirus i Norge. Dette skyldes hovedsakelig at behovet for reagenser og diagnostisk utstyr på kort tid ble så stort at leverandørene ikke klarte å dekke etterspørselen. Tidlig i smittespredningen ble man derfor nødt til å være svært restriktive med testingen.

Mange som har vært syke eller utsatt seg for risiko er ikke testet. Ferske rapporter fra Island viser at så mange som halvparten av de smittede ikke har symptomer. Basert på dagens testing i Norge er det derfor vanskelig å anslå hvor mange som har gjennomgått virusinfeksjonen. 

Hvor lenge regjeringens tiltak mot smittespredning av koronavirus skal opprettholdes er i stor grad avhengig av immuniteten i befolkningen.

Når immuniteten blir god nok, kan man slippe opp på tiltakene.

Det vil derfor ha stor betydning å kunne måle hvor mange personer som allerede har gjennomgått koronavirusinfeksjon. Dette kan gjøres ved å teste om personer har dannet antistoffer mot COVID-19, men disse testene er foreløpig ikke etablert på norske medisinske laboratorier. Antistofftester er rimelige og kan utføres i store antall. Testene vil være til stor hjelp for å gi et bedre bilde av utbredelsen, og sikre at rette tiltak gjøres framover.

Antistofftest

- Personer som har gjennomgått virusinfeksjon vil ha antistoffer i blodet, sier Anja Hannisdal (bildet). Hun er seksjonsleder ved Sykehuset i Vestfold og leder av Bioingeniørfaglig institutts rådgivende utvalg for medisinsk mikrobiologi (RUFMIK). - Få dager etter sykdommens utbrudd vil det være mulig å påvise tilstedeværelse av førstelinjeantistoffer (IgM) i blodet. Litt senere i forløpet kan man måle IgG antistoffer som representerer hukommelsen, altså antistoffene som fører til immunitet på lengre sikt.

- Begge disse typene antistoffer kan påvises ved immunologiske metoder. Prinsippene til metodene bygger på at man rekonstruerer strukturer på virusets overflate, det såkalte antigenet. Virusantigenet festes på en overflate og prøve tilsettes. Dersom antistoff mot COVID-19 er tilstede i prøven, vil dette feste seg til antigenet og bindingen gjøres synlig sånn at den kan påvises, forteller hun.

- Vi undersøker som flere andre laboratorier hva som finnes av kommersielle tester på markedet, og vi følger med på vurderinger fra arbeidsgruppen ved Folkehelseinstituttet (FHI). På laboratoriet hvor jeg jobber har vi i første omgang bestilt et mindre antall hurtigtester som vi skal teste ut.

Immunitet

Det er sannsynlig at gjennomgått infeksjon med koronavirus gir immunitet. Dette skriver utbruddsgruppa ved FHI i et eget notat om risikovurdering og respons i Norge.

FHI: Risikovurdering og respons i Norge

Dette er basert på erfaring med det nært beslektede SARS-CoVI, der antistoffer fester seg til S-proteinet på overflaten av viruset og hindrer det i å binde seg til celler i kroppen. Dermed hindres virusreplikasjon. Det anses som svært sannsynlig at tilsvarende nøytraliserende antistoffer dannes under en koronavirusinfeksjon.

- En antistofftest vil derfor kunne bidra til informasjon om hvorvidt smitte gir immunitet og hvor lenge denne immuniteten varer, sier Hannisdal.

Hurtigtester

Det er flere hurtigtester for COVID-19 på vei inn i det norske markedet. Ved hjelp av en bloddråpe fra fingeren lover leverandører av slike tester at du kan få svar i løpet av få minutter om du er smittet av viruset. FHI påpeker imidlertid at hurtigtester ikke utelukker infeksjon og oppfordrer til forsiktig bruk, da slike tester vil bli negative i starten av sykdomsforløpet før den smittede har rukket å utvikle antistoffer.

- Kvaliteten på disse testene kan heller ikke sammenlignes med de molekylære testene som brukes til påvisning på laboratoriene, sier Anja Hannisdal.

- Hurtigtester kan derfor gi falsk trygghet, og personer som er smittet kan tro de er friske og smitte andre.

FHI samarbeider blant annet med Noklus om utprøving av hurtigtester slik at de kan lage en nasjonal strategi før slike tester tas i bruk som et supplement til dagens testing.

Antistofftester på det norske markedet

Forskere fra både Kina og USA har gjort sine metoder tilgjengelige slik at andre kan kopiere oppskriften og lage egne antistofftester. Dette foregår også i Norge. Ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet har de startet arbeidet med å lage egen antistofftest.

- Jeg forstår at medisinske laboratorier produserer egne tester slik det gis unntak for i lovverket, sier Tore Flaatrud, advokat i Melanor (bildet. Foto: Melanor), bransjeorganisasjonen for medtek- og lab-bransjen i Norge.

- Leverandørene gjør alt de kan for å møte behovene i sykehusene og andre laboratorier slik at tester, prøvetakingsutstyr og transportmedier kommer fort ut. Siden våre medlemsbedrifter har langvarige og gode forbindelser til sine leverandører, klarer de generelt å få tak i mye utstyr i forhold til størrelsen på markedet i Norge, avslutter han.

Hvordan finner laboratoriet ut om du har koronavirus?

Gravide helsepersonell tas ut av frontlinjen

Bioingeniørfaglig institutt