Uenigheten mellom NITO og flere sammenslåtte kommuner om hvordan arbeidstid skal beregnes for de som jobber i kontoradministrasjon i nye, sammenslåtte kommuner havnet til slutt i Arbeidsretten.
- At Arbeidsretten har gitt NITO og de andre organisasjonene fullt medhold er en viktig seier for medlemmene, sier Beate Sire Dagslet, advokat i NITO.
Kan arbeidsgiver ensidig bestemme økt arbeidstid?
I januar 2020 ble 119 kommuner slått sammen til 47. I denne prosessen sendte KS ut en melding til kommunene om hvordan arbeidstid skulle beregnes i de nye kommunene. I meldingen konkluderte KS – uten å hatt dialog med arbeidstakersiden – at de nye kommunene ikke kunne ha kortere arbeidstid enn gjennomsnittlig 37,5 timer per uke.
NITO i nye Asker, Molde, Orkland, Volda, Ørland og Ålesund tvistet denne saken – først lokalt, så sentralt med KS før den til slutt havnet i Arbeidsretten hvor flere fagorganisasjoner hadde stevnet KS for samme problemstilling. Arbeidsretten er en spesialdomstol som blant annet behandler saker hvor partene i en tariffavtale er uenige om hvordan avtalen skal forstås.
Nei, det kan de ikke, sier Arbeidsretten
Kjernen i saken er om arbeidsgiver ensidig, altså uten å drøfte med arbeidstaker eller fagorganisasjonen, kan utvide arbeidstiden til en gruppe som ledd i en kommunesammenslåing. Arbeidsretten konkluderer i dommen med at dette er i strid med tariffavtalen og at disse endringene må reverseres og at de må foreta eventuell etterbetaling.
- Vi vil nå vurdere hvordan denne dommen får betydning for andre arbeidstidsløsninger i kommunen, for eksempel knyttet til sommertidsordninger, fri julaften og nyttårsaften og kortere arbeidstid i romjula, sier Dagslet.
Les også: Konsekvenser av Arbeidsrettens dom