Samtidig som det nå både globalt og nasjonalt naturlig nok brukes store ressurser for å få kontroll over Covid-19 pandemien, tar resistente bakterier i det stille livet av minst 700.000 mennesker hvert år, ifølge WHO.
I 2050 kan tallet være ti millioner, eller ett menneskeliv hvert tredje sekund. Antibiotikaresistens er derfor en mer alvorlig pandemi enn Covid-19.
Bioingeniørene i førstelinjen
- Jeg pleier å si at bioingeniørene er i førstelinjetjenesten for å bekjempe og begrense spredning av antibiotikaresistens, forteller spesialbioingeniør Bjørg Haldorsen.
Hun jobber ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
- Det er derfor helt avgjørende at bioingeniører som jobber på laboratoriene både har oppdatert kunnskap og god kjennskap til metodene som benyttes for påvisning av resistens, sier hun.
Haldorsen forteller at det er to hovedstrategier i kampen mot antibiotikaresistens: Begrense unødvendig bruk av antibiotika og hindre spredning av antibiotikaresistente mikrober.
Bioingeniørene har en sentral rolle i begge.
Resistens innebærer at bakterier overlever og kan formere seg selv om de utsettes for antibiotika. - Det kan føre til at bakterieinfeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan bli svært vanskelige å behandle og i noen tilfeller være livstruende, forteller Haldorsen.
Uten effektive antibiotika vil moderne medisin som kreftbehandling, organtransplantasjon og avansert medisinsk og kirurgisk behandling være truet på grunn av infeksjonsfaren.
- En viktig del av arbeidet på et mikrobiologisk laboratorium er derfor resistensbestemmelse. Dette arbeidet er viktig for å bestemme hvilken type antibiotika som best kan behandle en infeksjon.
Raske prøvesvar er helt avgjørende
- For å begrense unødvendig eller feil bruk av antibiotika i behandlingen er det derfor avgjørende at laboratoriene produserer raske og korrekte mikrobiologiske prøvesvar som legene kan bruke som grunnlag for riktig antibiotikabehandling, sier Haldorsen.
Spredning av antibiotikaresistente bakterier mellom personer forebygges gjennom korrekt prøvetaking, bruk av smitteisolering og andre smitteverntiltak.
- Hvis man ikke oppdager de resistente bakteriene, klarer man heller ikke å sette inn smitteverntiltak for å hindre videre spredning.
- Det er derfor viktig at man har dyktige bioingeniører som har kompetanse til å identifisere bakterier med spesielle resistensmekanismer slik at man raskt kan stoppe spredning av disse bakteriene og dermed forhindre resistensutbrudd, sier Haldorsen.
Antibiotikaresistens angår helsetjenesten på ulike måter, og tiltakene for å begrense resistens er mangesidige.
- Bioingeniører bidrar med sin kompetanse inn i flere nasjonale referanselaboratorier og arbeidsgrupper som har oppgaver innen diagnostikk, behandling, overvåking og forebygging, forteller Haldorsen.
- Vi på K-res samarbeider nært med andre nasjonale og internasjonale aktører innen fagområdet antibiotika og antibiotikaresistens. Dessuten jobber vi mye med kompetansespredning og nettverksverksbygging, som er vesentlig for å kunne utveksle erfaringer og kunnskap.
Viktig å ligge i forkant
- Det er viktig at vi ligger i forkant av utviklingen, og bidrar til å bygge kompetanse på laboratoriene. Det påvises stadig nye resistensmekanismer, og det kan være krevende å holde seg oppdatert. Nye analysemetoder og instrumenter gjøres også tilgjengelig og det er viktig å validere disse grundig før de tas i bruk.
- Det er mye på grunn av det gode samarbeidet med laboratoriene at vi har god kontroll på resistensutvikling i Norge, sier hun.
- Det er stor forskjell på antibiotikabruk i Skandinavia og øvrige deler av Europa, men vi kommer oftere og oftere over resistente bakterier også i Norge.
- En stor del av de antibiotikaresistente bakteriene som påvises i Norge kan relateres til import, det vil si at pasientene har vært innlagt på sykehus i utlandet. Heldigvis har vi blitt flinkere til å påvise dem, avslutter hun.
Fire råd om hvordan du kan bidra i kampen mot antibiotikaresistens
- Ikke be legen din om antibiotika for sår hals, forkjølelse eller influensa. Antibiotika virker ikke for dette. Bruk kun antibiotika når det trengs.
- Hvis du må ta antibiotika – følg legens anvisninger.
- Lever antibiotika du ikke bruker opp tilbake til apoteket.
- Vask hender og ta anbefalte vaksiner, det reduserer sjansen for å selv bli syk eller å smitte andre med infeksjoner.