De første signalene om at noe kom til å skje, kom før jul 2017. Da visste verken hovedverneombud Ellen Slotte eller verneombud og leder i NITOs bedriftsgruppe Per-Gunnar Skråmo at de neste månedene skulle bli noen av de tøffeste i alle deres år i arbeidslivet. De er takknemlig for hjelpen de fikk fra NITO-advokat Hege Glimsdal.
Fire år tidligere ble Eltek utenfor Drammen, kjøpt opp av sin hovedkonkurrent, Delta Electronics, et stort Taiwansk selskap.
– Vi merket ikke så mye til at vi hadde fått utenlandske eiere, bortsett fra noen nye rutiner og verktøy. Vi har hatt en fin arbeidsplass. Det har vært lite problemer her, sier Per-Gunnar Skråmo.
Han forteller at den norske ledelsen, slik de tillitsvalgte har opplevd det, har styrt bedriften videre uten for mye påvirkning fra eierne i Asia, men at dette ble tiltagende.
Uansett, tre år etter oppkjøpet, kom endringene. Før jul i 2017 fikk de beskjed om at Elteks avdeling i Kristiansand skulle legges ned fordi bedriften skulle endre satsningsområder. Samtidig fikk avdelingen i Drammen beskjed om at det i løpet av året ville komme omorganiseringer også hos dem.
Dannet bedriftsgruppe
Opp gjennom årene har det vært gjort flere forsøk på å opprette en NITO bedriftsgruppe hos Eltek. Endringene i organisasjonen gjordet at det ble fart på denne prosessen, og i mai 2018 fikk de endelig til å starte en bedriftsgruppe med de da 27 NITO-organiserte. Det var i grevens tid.
Dann bedriftsgruppe på din virksomhet
I juni kom sjokket. Bedriften varslet om mulige masseoppsigelser, men ga ikke noen konkrete tall på hvor mange som måtte gå, hvordan det skulle skje, eller noen forståelig grunn på hvorfor ledelsen valgte å gjøre det. Det ble en spesiell innledning til sommerferien. – Det var en tung beskjed. Sommerfesten fikk litt laber oppslutning det året, forteller Ellen Slotte, som da, sammen med Skråmo, gikk inn i en travel periode.
Viktig bedriftsgruppeetablering
Fordi bedriften verken hadde noen tariffavtale, liten organiseringsgrad, og bare én fagforeningsgruppering, NITO, ble hun som verneombud, Per-Gunnar Skråmo som NITO representant, og de andre verneombudene, innkalt til møter med ledelsen. Men informasjonen var fremdeles begrenset. Alle de da rundt 180 ansatte i Eltek i Drammen, tok sommerferie uten å vite hva som skulle skje til høsten.
Vi er jo veldig glade for at vi hadde organisert en bedriftsgruppe. Vi fikk hjelp fra NITO med en gang og fikk tildelt advokat som fulgte oss hele veien
Hele ledelsen i bedriftsgruppen ble hastekurset i NITOs første trinn i tillitsvalgtopplæringen, der de fikk en innføring i grunnleggende fagforeningsarbeid og hvordan de skulle gjennomføre drøftelsesmøter og forhandlinger. Sammen med hovedverneombud Slotte, to andre verneombud og et styremedlem i bedriftsgruppen, representerte Skråmo nå alle de ansatte overfor ledelsen fra da og i månedene som fulgte.
Hektisk høst
Etter sommerferien og utover høsten ble det mye møter. De tillitsvalgte fikk vite, både hvilken avdeling som var berørt, og hvem som sto i fare for å måtte gå. Men som tillitsvalgte, har de taushetsplikt fram til ledelsen kommer med informasjon til alle.
– Det var en veldig spesiell situasjon. Vi visste hvem som var utvalgt, og at vi var av dem. Så vi var jo også usikre for våre egne jobber, samtidig som vi måtte forsøke å støtte alle de som kanskje var enda mer usikre enn oss, forteller Slotte.
Vi var jo også usikre for våre egne jobber, samtidig som vi måtte forsøke å støtte alle de som kanskje var enda mer usikre enn oss
Det ble etterhvert flere allmøter, men det tok lang tid før informasjonen om hvem som var berørt ble kjent for alle de ansatte. I gangene, på kontorene, rundt lunsjbordet. Over alt var den truende nedbemanningen samtaletema. Det ble spekulert og diskutert. Det var ikke spesielt produktive arbeidsdager hos Eltek i denne perioden. Arbeidet gikk for halv maskin. Folk forsto ikke. Hvor mange måtte gå, hvem, og når? Mange hadde behov for å snakke med hverandre, med verneombud og de tillitsvalgte i fagforeningen.
– Det var en travel periode for oss. Det var mange spørsmål. Det var stort sett dette det handlet om, forteller Slotte og Skråmo, og legger til at sjefene deres var forståelsesfulle i denne perioden. Slotte og Skråmo opplevde ikke at det var et problem at de prioriterte å bruke tid på kollegene.
Hvorfor?
Hvorfor? var det mest stilte spørsmålet hos Eltek i Kobbervikdalen utenfor Drammen i ukene etter at «bomben» falt. Ledelsen prøvde flere ganger, og med forskjellige begreper og faguttrykk å forklare. Men, de ansatte forsto fortsatt ikke hvorfor ledelsen mente de måtte kvitte seg med folk. Bedriften gikk jo bra, og de tjente gode penger.
– Det var ikke akkurat noen som satt og dinglet med bena her. Alle hadde nok å gjøre, så vi forsto ikke hvorfor det var behov for å nedbemanne, sier Skråmo.
Så startet drøftelsesmøtene. En og en ble de kalt inn til ledelsen. Per-Gunnar Skråmo var selv en av de første. Ledelsens representanter, og en innleid HR konsulent, som styrte det meste av hele prosessen, satt på en side av bordet. En NITO-tillitsvalgt og verneombud, Per-Gunnar Skråmo på den andre.
– For min del gikk det bra. De skulle kartlegge kompetansen min. Det viste seg at jeg ble flyttet til en annen avdeling, forteller Per-Gunnar, som kunne puste lettet ut, for sin del. Men det var fremdeles over 20 møter igjen, og ingen visste noen ting.
Etter en lang periode med usikkerhet i bedriften og første runde med drøftelsesmøter var gjennomført, var mange fremdeles usikre på sin egen skjebne. Så stoppet plutselig prosessen opp.
Overraskelsen
– Ledelsen forklarte at de mente prosessen gikk i feil retning, og sa at færre enn fryktet ville bli berørt, slik at de nå skulle kunne gjøre de planlagte organisasjonsendringene uten oppsigelser, sier Skråmo, som fremdeles ikke helt vet hva de mente med «feil retning». Varselet om at prosessen stoppet opp, kom like brått, som varselet om nedbemanninger.
– Jeg husker at det var på en fredag ettermiddag. Mange hadde allerede gått fra jobben. En kollega av meg sa at det var den rareste uka han hadde vært med på, forteller Ellen Slotte.
En etter en hadde de vært inne på ledelsens kontor for å forsøke å gjøre rede for hva de jobbet med, hva de kunne, og hva de ønsket å bidra med for bedriften. Det ble aldri flere møter.
– Det er viktig å få sagt at folk trives veldig godt i Eltek og at alle ønsket å bidra til å få opp stemningen igjen, forteller Skråmo.
Det var litt av et julebord, humrer Slotte og Skråmo. De hadde allerede fått prosessen såpass på avstand at det kunne spøkes med i julebordsrevyen. Hva som skjer i framtida vet de likevel ikke. Bedriftsgruppen til NITO har gått fra å ha 27 medlemmer til en gruppe på 40 NITO organiserte. Slotte og Skråmo håper flere vil se verdien i å ha en fagforening i ryggen i en slik situasjon.